Nyheter

Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan dagens traurige havneområde vil syde av liv når folk og fisk overtar for kontainere og kassebygg.

Vi trenger flere modige trendsettere blant folk flest som vil bytte tacokjøttet med skjell fra havet, og rucculaen med tare.

I fjorddjupet ligg det store mengder ubrukt næring. Med enkle grep kan dei gjerast om til eit berekraftig festmåltid.

Barentshavet er ved et klimatisk og økologisk vippepunkt.

Oslofjorden lider av langvarig overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Pasienten lever, men den trenger ny behandling.

Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.

Kronikk i Sysla 20.11.18: Kan vi ta for gitt at Barentshavet forblir vårt utømmelige, perfekt tempererte spiskammers?

Kronikk i Aftenposten 28.10.18: Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning begynner å merkes, også utenfor USA. Denne undergravingen av klimadata og vitenskapelige systemer er en bevisst ødeleggelse av kunnskapsgrunnlaget som vi trenger for å forstå klimaets utvikling.

Kronikk i Aftenposten 18. oktober: «Atlantifisering» av havet nord og øst for Svalbard kan føre til endrede økosystemer.

Kronikk i Nordlys 16. oktober: Den nye isbryteren «Kronprins Haakon» kan tygge seg gjennom metertykk is i over tre knop. Nå baner tidenes mest avanserte norske forskningsfartøy vei for etterlengtet kunnskap fra Sørishavet.
 

I Norge er det altfor mange som får i seg for lite jod fra maten vi spiser, og spesielt unge kvinner og gravide har for lite jod.

Prosedyrene i ICES sikrer kontinuitet og kvalitet, men noen ganger må det settes fortgang i arbeidet. Havforskningsinstituttet ønsker en ekstraordinær metoderevisjon for makrellen.

Kronikk i DN 11.08.18: Oljeaktivitet og fiskeri kan kombineres. Men for Lofoten, Vesterålen og ved Senja er det ikke tilrådelig. Havforskningsinstituttet har gitt et utvetydig forvaltningsråd om å ikke åpne for oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kronikk på nordnorskdebatt.no 04.07.18: Oppdrettslaks som har vært lenge på rømmen har levd som en villfisk. Det kan gi den en fordel sammenlignet med nylig rømt fisk når de entrer gyteplassen – og det gir oss behov for å vite hvor lenge den har vært på frifot.

Kronikk på dagbladet.no, 26.06.18: Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.

Selv etter 150 år med norsk havforskning har vi ikke svar på alt. Resultatene fra årets skreitokt viser at naturen fremdeles er full av krumspring som vi ennå ikke fullt forstår eller kan forutse.

Kronikk i Klima fra CICERO 29. mai: Hva om viktige svar for klimaregnskapet venter på oss en halv kilometer under havoverflaten?

Kronikk i Fiskeribladet 18. mai: Kvifor har nokon fått det for seg at ICES har teke forvaltarrolla? For å svara på det er det også naudsynt å forklara nærare korleis rådgjevinga i ICES fungerer.   

Kronikk i Fiskeribladet 11. mai: I år må rekefiskerne i Skagerak og Nordsjøen belage seg på litt lavere fangster enn i fjor. De vesentligste årsakene er lavere gytebestand sammenholdt med litt dårligere rekruttering av småreker og økt fangst i 2017.

Kronikk i BA 19. juni: Regjeringen Solberg og Stortinget har store ambisjoner for bærekraftig bruk av havet. Nå har vi i Bergen en unik mulighet for å bli den marine hovedstaden – selve navet i satsingen på havet.

Kronikk i Aftenposten 17.01.19: Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.

Raudåta er knappe tre millimeter, men det vesle dyreplanktonet spiller en viktig rolle i de marine økosystemene i havområdene våre. Stigende havtemperaturer kan fortrenge raudåte nordover – og det kan få dramatiske følger for fiskeriene.
 

Dypt i havet rundt Lofoten og Vesterålen bygger vi et observatorium som vil gi uvurderlig info om det rike livet i havet.

Hvorfor er algen dødelig for laksen, og hva er årsaken til at den nå blomstrer?

Hva skjer med verdens største torskebestand når klimaet endrer seg?

Kronikk i Aftenposten 21.07.2019: Hoppekreps har den største muskelkraften som noensinne er målt på et dyr. Faktisk over ti ganger mer enn det som er målt for andre dyr.

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

Kronikk i Dagens Næringsliv 4. oktober: Det kan se ut som mange glemmer at oppdrett først og fremst handler om biologi.

Kronikk i Aftenposten 5. november 2019: Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.1.2020: For to år sidan byrja HI å bestilla prøvar direkte frå fangstane som vart rapportert inn via elektronisk fangstdagbok gjennom «Sildelotteriet», og no utvidar me ordninga.