En ny flatfiskart i Østersjøen, den såkalte østersjøflyndren, har fått det latinske navnet Platichthys solemdali etter havforsker Per Solemdal. Genetiske studier i 2017 bekreftet at denne flyndren var en ny fiskeart.
Prinsippet er enkelt: Ein multikopter-drone flyg over sildestimane og «duppar» eit vitskapleg ekkolodd frå ein 9 meter lang kabel. Dette sender data om fiskestimen tilbake til båten i sanntid. Same metode kan forbetre måling av stimstørrelse i notfangsten mens det framleis er råd å sleppe han.
Presse og publikum langs hele kysten spør hvorfor blåskjellene blir borte fra steder de «alltid har vært». Her svarer forskerne på hva vi vet om forsvinningsmysteriet.
Ein brei allianse mot marin forsøpling er inngått på Kongsberg no i sommar. Klaveness rederi, Kongsberg Gruppen, Havforskingsinstituttet og Rederiforbundet skal utvikla eit kartleggingskonsept for plast i havet.
Ved å analysere feittet til rømt oppdrettslaks, kan forskarane sjå om fisken nyleg har rømt eller om den rømte som ungfisk. Resultatet viser at forholdet mellom tidleg og nyleg rømt laks kan variere frå elv til elv.
Kronikk på nordnorskdebatt.no 04.07.18: Oppdrettslaks som har vært lenge på rømmen har levd som en villfisk. Det kan gi den en fordel sammenlignet med nylig rømt fisk når de entrer gyteplassen – og det gir oss behov for å vite hvor lenge den har vært på frifot.
Resultatene etter årets økosystemtokt i Norskehavet er klare: Årets bestandsindeks er 20 prosent høyere enn fjorårets. Femåringene har vokst seg større.
Ved hjelp av flere hundre fluoriserende fettmolekyl i tarmen hos gjennomsiktige sebrafisklarver fant forskerne en ny metode som forteller hvordan fisk fordøyer fett.
Sommartid er tid for det årlege tråltoktet etter makrell. Med også Danmark på laget, samarbeider fem land om å kartlegge mengda makrell og utbreiinga deira.
Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet gjennomfører helseovervåking på vill laksefisk på oppdrag fra Mattilsynet. Programmets har som overordnede mål å undersøke kilder til og forekomst av smittestoff i vill laksefisk, og har spesielt fokus på virus som er vanlig og forårsaker sykdom i oppdrett.
Neste års kvoteråd for torsk, hyse, sei, hvitting og rødspette i Nordsjøen er nå klare. Seibestanden er i god forfatning og kvoterådet går derfor opp fra i fjor. Rådene for torsk, hyse, og hvitting går ned.
I 2017 ble over 13 000 oppdrettsfisk undersøkt for ulovlige og uønskede stoffer. Resultatene viser at nivåene av miljøgifter er under EUs grenseverdi, og det var ingen funn av ulovlige legemidler.
I august går både Arendalsuka og fiskerimessen Nor-Fishing av stabelen. Du kan møte representanter fra Havforskningsinstituttet under begge arrangementene.
23 kilometer med kabel og første del av havobservatoriet var på plass i 2015. Nå skal nye 37 kilometer kabel legges utenfor Vesterålen slik at ytterligere fire observasjonspunkter kan kobles på kabelen.
Arktis krymper. Det nordlige Barentshavet skifter raskt fra arktisk til atlantisk klima, viser en ny studie. Klimaskiftet kan føre til at hele Barentshavet blir varig isfritt, året rundt, med store ringvirkninger for natur og samfunn.
Kronikk på dagbladet.no, 26.06.18: Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
20. – 21.november arrangerer Havforskningsinstituttet regjeringens forskerkonferanse for G7-landene. 150 av verdens ledende haveksperter møtes på nye Hotel Norge i hjertet av havbyen Bergen, og konferansen får tittelen «Science for Ocean Actions».
Fra Rogaland til Sunnmøre har det vært mye lakselus på både laks og sjøørret i vår. Trolig har begge artene blitt negativt påvirket. Lenger nord var det generelt lite lus på vill laksefisk.
Bli med forskerne på skreitokt i Lofoten, møt fiskerne i Vesterålen. Med film, tekst og bilder blir du med ut i det store, norske fiskeeventyret. Bestill infopakken gratis fra HI på nett!
I natt starter det første snøkrabbetoktet i regi av Havforskningsinstituttet. – Dette blir det første norske toktet hvor vi kun skal kartlegge snøkrabbe, sier toktleder og havforsker Ann Merete Hjelset.
Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at torskekvoten i Barentshavet ikke blir større enn 674.678 tonn til neste år. Det er en reduksjon på 100.000 tonn i forhold til årets kvote.
Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.
Da kjempetorsken fra Finnmark ble solgt til et supermarked i Frankrike startet forskerne jakten på fiskens ørestein. Da den endelig ble sendt i retur kunne de fastslå at torsken var størst, men ikke eldst.