Nyheter

Hvordan står det til med fisken i havet, i merden og på middagsbordet?

Det er trolig lite virus- og bakteriesmitte fra oppdrettsfisk til villfisk.

Hvordan står det til med oppdrettsfisken? Hva er status for miljøpåvirkningen fra næringen? Svarene får du i årets risikorapport. 

Det kan redusere mengden lakselus på villaks og sjøørret, samtidig som oppdrettsfisken får et bedre liv.

Havforskingsinstituttet har måtte avlive eigen fisk grunna dyrevelferden etter manet-åtak på sjøanlegget i Austevoll. 

Kolonimaneten kan dele seg i små bitar og såleis trenge inn i merdar.

Også i år blei det funne lite smitta fisk.

Ferskvassbad er den mest effektive behandlinga, men all handtering inneber risiko for fisken.

58 millioner oppdrettslakser gikk tapt i 2022.

Flere av de nye tekniske løsningene innen oppdrett av laks medfører utfordringer for dyrevelferden – men på sikt kan de bidra med forbedring.

Båtene er relativt små og har utstyr til å avlive, bløgge og kjøle ned oppdrettslaks for videre foredling.

Dødeligheten øker for de metodene som har vært ansett som skånsomme for laksen.

For å beskytte seg trenger fisken nok antioksidanter i fôret.

Havforskningsinstituttet har testet utvandrende villaks for to virus som er vanlige i lakseoppdrett. To av 300 villakser som ble undersøkt testet positivt for virusene.

Adferd og miljø påvirker hvordan genene kommer til uttrykk.

Med riktige tilleggskrav kan ny teknologi bidra til å løyse oppdrettsnæringa sitt problem med lakselus og utslepp av slam.

HI-forskere har testet en alternativ metode for å sette inn små merker i laks. Merkene brukes i forskning på fiskens adferd og helse.

Cermaq Holmvåg fikk prisen for sitt systematiske arbeid for å bedre dyrevelferden i første del av oppdrettslaksens liv.

Ferske studier viser at laks klarer seg fint uten mat i perioder på opptil åtte uker, uten at det fører til dårlig velferd.

Seks HI-ledede prosjekter fikk til sammen 62,6 millioner fra Forskningsrådet.

Kronikk i Forskersonen 31. mai: Også Norge bør få en strategi for overgangen til dyrefri testing.

Kan vi oppmuntre fisk til å oppføre seg på en bestemt måte? Det har forskere testet ut med berggylt.

De kan lære nye ting, både av mennesker og hverandre. Doktorgradsstudent og HI-forskere har undersøkt om fiskens læringsevne kan gi bedre fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Små brikker kan opereres inn i oppdrettslaks for å overvåke hvordan fisken har det. Men hvor godt virker «pulsklokkene»?

Hvor lenge kan oppdrettslaks gå uten mat? Det har HI-forskere funnet ut av.

Laks eksponert i varmt vann på 34 °C i 30 sekunder fikk få tydelige akutte vevskader. De fikk imidlertid en kraftig panikkreaksjon og skader på finnene. Varmt vann benyttes i avlusing av laks, og kan være smertefullt for fisken.

Den er nysgjerrig, kan lære seg nye ting og har god hukommelse. Fisken er smartere enn vi tror.

Virus er en vanlig sykdomsårsak for laks i oppdrett, men vi vet lite om forekomsten i villaks. Forskere har nå undersøkt utvandrende smolt og postsmolt for de vanligste virusene.

Havforskere har funnet alvorlig ryggradsdeformitet hos oppdrettet berggylt. 

Nye resultat viser hvor mange lus en unglaks tåler før den får problemer med saltbalansen i kroppen: – Dersom laks har mer enn 0,2 lus per gram kroppsvekt, altså seks lus om den er 30 gram, får det store negative effekter for fisken, forteller havforsker Per Gunnar Fjelldal.