Januar

I fjorddjupet ligg det store mengder ubrukt næring. Med enkle grep kan dei gjerast om til eit berekraftig festmåltid.

Fredrik Håkonsholm har omtrent nettopp startet på mastergraden sin, men har allerede rukket å delta på sitt første forskningstokt. Det neste året skal han forske på antibiotikaresistente bakterier i havet.

Det har vært et mysterium hvorfor dypvannsfisken har så mye kvikksølv i seg i fjorder uten kjente forurensningskilder. Fisken i den rene Sognefjorden har faktisk mer kvikksølv i seg enn fisken rundt det forurensende ubåtvraket på Fedje. Kan det være selve fjorden som har skylden?

Barentshavet er ved et klimatisk og økologisk vippepunkt.

Det er knapt to uker siden «Kronprins Haakon» la fra kai i Punta Arenas i Chile og startet toktet i Sørishavet. Fartøyet befinner seg nå mellom King George Island og Den antarktiske halvøy. Om bord er de i gang med krillundersøkelsene. Oda Linnea Brekke Iden har sendt denne oppdateringen:

Nå vet forskerne hva slags torsk som ble funnet ved Jan Mayen i fjor høst. Både analyser av øresteiner og genetiske analyser viste at det var både barentshavstorsk og islandstorsk.

Reservatet skulle gi fleire og større humrar også til områda rundt. Men så fiska folk tre gonger så mykje rett utanfor grensa.

Noen av verdens største fiskebestander finnes i norske farvann. Klimaendringene kan gjøre de sårbare. Nå utreder forskerne risikoene for hver enkelt bestand.

Forskerne har merket hvaler i Sørishavet. De aller første bildene fra vårt Antarktis-tokt har kommet frem til Norge. 

Nye laboratorieforsøk viser at sukkertare kan ta skade av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Ved hjelp av ørsmå detaljar nedteikna i gamle bøker, klarar Arne Hassel å identifisere havedderkoppar og sjøstjerner på sprit. HI sin eigen detektiv har bygd opp eit unikt arkiv over alt det vakre, rare, mystiske og magiske som lever i havet. 

De fleste artene har lave nivåer av kvikksølv, viser en stor og unik kartlegging av de kommersielle fiskeartene i Norge. Unntakene er kveite, brosme og blålange.

Nå legger «Kronprins Haakon» ut på tokt i Sørishavet. Før avreise fikk chilenske myndigheter, forskere og presse omvisning på båten. Blant dem som gjerne ville se nærmere på fartøyet var også Norges ambassadør til Chile, Beate Stirø.

Havforskingsinstituttet sine folk har i haust tråla matvarebutikkane på jakt etter 600 bestemte matvarer. Alt frå knekkebrød til fiskegrateng og pesto skal analyserast slik at forbrukarane veit nøyaktig kva som er i maten.

– Med pansra skalle, 200 kilos snittvekt og ein fart på opptil 70 kilometer i timen, pløyer makrellstørja på nytt langs Norskekysten.

Ikke siden 2000 har de store mengdene krill i ville og fjerne Antarktis blitt målt i like stor skala.

I høst ble det rapportert om uvanlige reker i Lyngen og Altafjorden. Avlusningsmiddel som brukes av oppdrettsnæringen ble trukket fram som mulig årsak. Nå har Havforskningsinstituttet analysert rekene, og resultatene viser at de ikke inneholdt fôrbaserte lusemiddel.

Havforskningsinstituttet og Bergen havn har samarbeidet i mange år i forbindelse med kaiplass for HIs store forskningsskip. Nå tas erfaringene med videre til Dokken. 

Fiskarane slit med å måle nøyaktig kva og kor mykje dei har fått i eit notkast, for sonaren er unøyaktig på grunn av mange forstyrringar frå not og propell. No vil forskarane finne ut korleis ein kan måle meir presist, noko som kan hindre overfiske og fiske på uønskte artar.

Kina står for over 60 prosent av verdens akvakulturproduksjon. Nå har de tatt i bruk kyststrømmodellen til Havforskningsinstituttet for å få bedre kontroll med produksjon og bærekraft.

Små, ville fiskeyngel kan svømme inn og ut av oppdrettsmerdene langs kysten. Her forsyner de seg av lett tilgjengelig mat, men etter hvert som de vokser øker risikoen for at de ikke klarer å komme seg ut igjen.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har oppdaget en feil i modellen som brukes til å beregne seibestanden i Nordsjøen.

– Vi opplever endringer som kan føre til færre arter på havbunnen i Barentshavet, sier havforsker Lis L. Jørgensen. Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene.

Kronikk i Aftenposten 17.01.19: Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.

LoVe-prosjektet er en rekke observasjonsplattformer som settes på havbunnen utenfor Vesterålen. Nylig ble to plattformer satt ut ved hjelp av en gammel kjenning som ble leid inn for å gjøre jobben. 

Raudåta er knappe tre millimeter, men det vesle dyreplanktonet spiller en viktig rolle i de marine økosystemene i havområdene våre. Stigende havtemperaturer kan fortrenge raudåte nordover – og det kan få dramatiske følger for fiskeriene.
 

Dypt i havet rundt Lofoten og Vesterålen bygger vi et observatorium som vil gi uvurderlig info om det rike livet i havet.