2021

Mannskapet på isbryteren «Kronprins Haakon» skal feire jul i Antarktis.

På julaften spiser vi mest ribbe eller pinnekjøtt. Men julefisken er også viktig for mange – en tradisjon som går flere hundre år tilbake.

HI-forskere har testet en alternativ metode for å sette inn små merker i laks. Merkene brukes i forskning på fiskens adferd og helse.

Fiskerne langs kysten hjelper havforskerne med å samle inn data om fiskebestander året rundt.

Dersom du har sett denne underlige maneten som kan bli hele 30 meter lang vil vi gjerne vite det.

HI-forskerne fikk lite reker i trålen da de kartla reker og bunnfisk langs kysten og i fjorder i Vestland.

Modellberegninger av lakselus viser at det var mye lus i fjordene på Vestlandet i år også. Lengst nord og sør er det fortsatt lite lus i vannmassene, mens det varierer noe mellom år i andre områder.

Gyteområdene til lodda har flyttet seg vestover.

Gravide som tok jodtilskudd både før og underveis i svangerskapet, hadde bedre nivåer av hormonene som regulerer stoffskiftet vårt.

Noen ørreter er «risikosøkere» og liker å ferdes i et større område, mens andre er mer forsiktige av seg.

Det skyldes trolig at flere hvaler har kommet inn i norske farvann, ikke en reell vekst i bestanden.

Nå vet forskerne at eggene til snøkrabbene i Barentshavet klekker sent på våren.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og finnes nå trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

Tareskoger og korallrev settes i fare når ekstreme værhendelser forsterkes av klimaendringer.

Resultatene viste at bakterien Listeria monocytogens kan finnes i både produksjonsmiljøet og på fisken i slakteriet. I noen tilfeller er det også Listeria i selve fisken som skal videre til fabrikkene. 

Det internasjonale havforskningsrådet ICES tilråder at fangstene i 2022 ikke overskrider 140.000 tonn. Det betyr ingen endring fra året før.

Etappen fra Havanna til New York ledes av HI. Bli med på seilasen.

Dersom det etableres gruvedeponi i Repparfjorden kan hyse bli en viktig art for videre overvåkning. Hyse er nemlig ekstra egnet til å avsløre endringer i metaller og andre grunnstoffer i fjordens bunn.  

Torsdag 25. november lokaliserte forskningsfartøyet G.O. Sars kabelen som var savnet fra Lofoten-Vesterålen havobservatorium (LoVe). Kvelden etterpå var kabelen tatt om bord i forskningsfartøyet. 

Når ålen er tenåring, setter den kursen tilbake til Sargassohavet for å gyte. Nå kan forskere ha funnet ut hvordan den finner veien hjem igjen.

Den nye rødlista er nå lansert. For ekspertene bak vurderingene har det vært en krevende jobb: Er artene som ikke har blitt sett på mange tiår sjeldne, truet eller forsvunnet? 

Hummer i Norge blir vurdert til å være en sårbar bestand på den oppdaterte rødlista. Overvåkning viser nedgang i en bestand som er utsatt for sterkt fiskepress. 

Det er 14 marine fiskearter på den nye rødlista. Halvparten er ulike typer bruskfisk: hai og skater. Men pigghåens reise fra kritisk truet til sårbar viser at det er mulig å snu. 

Havet er eit matfat, eit økosystem og i mange tilfelle eit mysterium. Med ny teknologi kan vi henta ut meir informasjon frå djupet.

Det var Tore Haugs mantra på vei inn sjøpattedyrenes verden for drøye 40 år siden. Nå er Tore blitt pensjonist, men han er ikke helt klar for å slippe taket.

Fredag 12. november leverte Kartverket, Noregs geologiske undersøking og Havforskingsinstituttet eit forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å gjennomføre Marine grunnkart i kystsona som eit nasjonalt program frå 2023.

Havforskarar har utvikla nye verktøy for å vurdere berekraftig hausting av stortare.

Kunnskap og data om lakselus fra både feltaktivitet og modeller inngår i HI sin leveranse til trafikklyssystemet.

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nordhordland til Stad er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.