2024

Havforskarane har testa metodane som kan gjere det mogeleg å halde auge med kva framande artar som dukkar opp langs kysten.

Og for ei stoffgruppe går det oppover, trass i at miljøgifta er forboden.

Ny studie tyder på at varmt klima ikkje nødvendigvis gir store «barne- og ungdomskull».   

– Norske kostholdsråd bør baseres på mer enn bare de nordiske anbefalingene, mener forskningssjef.

Det er ein auke på 7 millionar frå året før. 

No håpar dei at desse nye generasjonane veks opp og styrkar bestanden av NVG-sild. 

Det rømmer færre oppdrettslaks nå enn før. Men villaksen har allerede blitt genetisk endret.

Fra en generasjon til neste: Temperaturen moren opplever, påvirker hvordan avkommet utvikler seg. 
 

Han let oppdrettarane vurdere kjønnsmodninga til fisken.

Havforskerne skal sjekke om det er færre arter i bråkete havområder – og hvilke tiltak som kan hjelpe på.  

Havforskarane har identifisert dei sju antatt viktigaste kjeldene til risiko for torsken.

Det skal forskarane spørja fiskarane om. 

Havforskarane har satellittmerkt to spekkhoggarar med storvaksen appetitt. Ser du dei? Sei frå!

Kronikk i Stavanger Aftenblad 20. mai: Vindturbinene skjemmer turområdene våre, bråker og støyer. Flytter vi hele greiene ut i havet, så slipper vi både å se og høre de. Problem løst. Eller?

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler en kvote på 412 383 tonn i 2025.

Kronikk i Aftenposten 6. juni: Flere betalingsdyktige turister og færre attraktive reisemål øker presset på norsk natur. Vi har ikke råd til å undervurdere naturverdiene i fjordene våre.

For første gang er det gjort nøyaktige målinger av hvor mye støy oppdrettslaks lever i.

Flere og flere av de bestilte prøvene kommer frem til HI, men ikke alle prøvene er like gode.

Genene fra rømt leppefisk ser ut til å forsvinne fra de ville bestandene i Trøndelag.

Da får den nemlig en kort pause mellom hver strømtopp – omtrent som intervalltrening.

Hoppenett er små flytende notbur designet for å fange fisk som hopper frivillig inn i dem. De både øker velferden i forhold til tradisjonelle metoder, og er i tillegg rimelige og enkle å plassere.   

Kvart år undersøker havforskarane om det er «ubedne passasjerar» i importert sjømat. No er resultata frå 2023 klare: ingen overskridingar av grenseverdiar.  

Dersom miljøet er bra, har fisken det minst like bra i dypet som i overflaten.

Kronikk i Bergens Tidende 13. oktober: Her er kva forskinga fortel oss.

Ho har markert seg med nyskapande forsking på genetisk påverknad på villaksen. 

Kronikk i E24 28. september: Oppdrettsnæringen protesterer kraftig når de må redusere mengden oppdrettslaks på grunn av miljøpåvirkningene.

Kronikk i Fiskeribladet 6. oktober: Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardanger, ble det fjernstyrt fra Bergen.

Anbefaler å begrense fangsten i 2025 til 2 406 tonn breiflabb nord for 62°N.

Bestandsvurderinga peikar oppover, og kvoterådet aukar.

Vellykket restaurering av tareskog vil tilføre enorme verdier til kysten.