Nyheter

Både observasjoner og lakselusmodellen indikerer at villfisk i Nordhordland, Sogn og Romsdal har hatt mye lakselus i sommer.

Foreløpige tall fra overvåking av lus på villfisk viser at det er mye lakselus på ung villaks og sjøørret i Sognefjorden. I Hardanger og Rogaland rapporteres det derimot om  lite lus på undersøkt fisk.

Den lille parasitten er et stort problem for både oppdrettslaks og villaks. Men det er enklere å dra til månen enn å ta knekken på lakselusa, forteller forsker Sussie Dalvin.

Produksjonsområde 3, Karmøy – Sotra, er fremdeles i kategorien med høyest risiko for dødelighet på villaks forårsaket av lakselus. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens resten av de 13 produksjonsområdene ligger i kategorien med lavest risiko.

Også i år er det vill laksefisk på Vestlandet og i deler av Midt-Norge som er hardest rammet av lakselus. Trolig har bestander av både laks og sjøørret blitt negativt påvirket.

Forskerne har sammenlignet antall lus på villfisk med resultatene fra lusemodellen. Svaret var tydelig: modellen forteller når og hvor villfisk får lakselus.

Fra Rogaland til Sunnmøre har det vært mye lakselus på både laks og sjøørret i vår. Trolig har begge artene blitt negativt påvirket. Lenger nord var det generelt lite lus på vill laksefisk.

De store nasjonale laksefjordene gir villaks, sjøørret og sjørøye mer effektivt vern mot lakselus enn de små, men også de små gir godt vern dersom det ikke er oppdrettsanlegg i nærheten.

Denne uken starter årets luseovervåking opp igjen i Sør-Norge. Målet er å være i gang med overvåkingen når laksesmolten vandrer ut fra elvene slik at vi kan undersøke om årets kull får mye lakselus.

Selv små doser av lusemiddelet teflubenzuron førte til dødelighet og ga effekter på gener hos strandreker. Det viser et forsøk der strandreker fikk tilsatt kun to prosent av en vanlig dose lusemiddel i fôret.  

Ved å sende laksen gjennom en foss av ferskvann som en del av behandlingen mot lakselus fjernes flere lus enn dersom fisken kun behandles med enten ferskvannsbad eller varme (thermobehandling). Fossen spyler bokstavelig talt lusene av og kan gjøre avlusingen mer vellykket.

I år med mye lakselus holder sjøørreten seg mye nærmere hjemmeelven og tilbringer kortere tid i sjøen enn vanlig. Den tar også gjerne en tur tilbake til elven, trolig for å avluse seg. Ulempen er at den dermed bruker tiden på andre ting enn å spise, noe som igjen kan påvirke veksten kraftig.

Strømmodeller viser hvordan lakselus blir spredd i fjordene og langs kysten – samtidig viser de hvor det er ingen eller få lus. Ved å ta hensyn til dette kan oppdrettsanlegg plasseres på steder med lite lus, noe som igjen kan medføre mindre lus både på oppdretts- og villaks.

Når forskerne teller lakselus på villaks, tar de også en genprøve. Resultatene viser hvilke elver laksen som er hardest rammet av lus kommer fra. 

Kvart år blir mengda lakselus på vill laksefisk overvaka. På den måten ser forskarane om lusemengda på fisken er så stor at den har negativ effekt på overlevinga.

Ung laks (smolt) som ble beskyttet mot lakselus hadde 55 ganger høyere overlevelse i havet enn laks som ikke fikk beskyttelse. Den store forskjellen i overlevelse bekrefter at lakselus kan drepe laks i havet.

- Risikorapporten for lakselus seier noko om korleis risikobildet for villaksen kan bli i dei ulike områda langs kysten dersom lakselus-situasjonen blir om lag som den har vore dei siste åra, seier forskingsdirektør Geir Lasse Taranger.

Lakselus flest liker seg best ved overflaten, men det finnes noen som liker dypere vann. Felles for «dypdykkerne» er at de er i slekt.

Nå kan vi beregne hvor mye villaks fra hver elv som dør som følge av lakselus.

Havforskningsinstituttet sin årlige Risikorapport norsk fiskeoppdrett viser små endringer i risiko innen de fleste områdene som er med i rapporten.

Lusebehandling i «brakkvann» er en effektiv behandlingsmetode, men lengden på behandlingen bør begrenses. Det viser en ny studie.

Kronikk i Nordnorsk debatt 18. august 2023: Lakselus påfører både oppdrettsfisk og villfisk store lidelser – og den koster oppdrettsnæringen mye penger. Med nytenking og tverrfaglighet kan vi bli kvitt luseproblemet samtidig som næringen blir mer bærekraftig.