2019

Havforskningsinstituttet og Bergen havn har samarbeidet i mange år i forbindelse med kaiplass for HIs store forskningsskip. Nå tas erfaringene med videre til Dokken. 

Fiskarane slit med å måle nøyaktig kva og kor mykje dei har fått i eit notkast, for sonaren er unøyaktig på grunn av mange forstyrringar frå not og propell. No vil forskarane finne ut korleis ein kan måle meir presist, noko som kan hindre overfiske og fiske på uønskte artar.

Kina står for over 60 prosent av verdens akvakulturproduksjon. Nå har de tatt i bruk kyststrømmodellen til Havforskningsinstituttet for å få bedre kontroll med produksjon og bærekraft.

Små, ville fiskeyngel kan svømme inn og ut av oppdrettsmerdene langs kysten. Her forsyner de seg av lett tilgjengelig mat, men etter hvert som de vokser øker risikoen for at de ikke klarer å komme seg ut igjen.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har oppdaget en feil i modellen som brukes til å beregne seibestanden i Nordsjøen.

– Vi opplever endringer som kan føre til færre arter på havbunnen i Barentshavet, sier havforsker Lis L. Jørgensen. Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene.

Kronikk i Aftenposten 17.01.19: Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.

LoVe-prosjektet er en rekke observasjonsplattformer som settes på havbunnen utenfor Vesterålen. Nylig ble to plattformer satt ut ved hjelp av en gammel kjenning som ble leid inn for å gjøre jobben. 

Raudåta er knappe tre millimeter, men det vesle dyreplanktonet spiller en viktig rolle i de marine økosystemene i havområdene våre. Stigende havtemperaturer kan fortrenge raudåte nordover – og det kan få dramatiske følger for fiskeriene.
 

Dypt i havet rundt Lofoten og Vesterålen bygger vi et observatorium som vil gi uvurderlig info om det rike livet i havet.

Den som tar fangstprøver styrker forskninga! Fangstprøvelotteriet er i gang, og gjennom det kan silde- og kolmulefiskere bidra til å redusere usikkerheten i kvoterådene.

Torsken har fått spesielt fokus i en ny rapport der Havforskningsinstituttet anbefaler at det blir opprettet verneområder i Porsangerfjorden. Målet er å se om det kan bidra til gjenoppbygging av fiskebestandene i fjorden.

40 fartøy var med i det såkalla sildelotteriet i fjor. Det er litt over ein femtedel av heile sildeflåten, skriv havforskar Håkon Otterå i denne oppsummeringa:

Den siste tida har blåkveitefiskere rapportert om vassen fisk i fangstene. Nå ønsker Havforskningsinstituttet prøver av blaut blåkveite, både fra fiskere og importører.

I løpet av 2019 blir det oppretta ei ny norsk-russisk havforskergruppe. Gruppa skal samordne vitenskapelige data og felles forskningsprosjekt.

Det ene landet ligger langt mor sør, det andre langt mot nord. Men havet er viktig både for Chile og Norge. Dette ble understreket fra flere hold på et havseminar onsdag 27. april i Santiago i forbindelse med kongeparets statsbesøk i Chile. 

Nye resultat viser at oppdrettslaks har klar smerteatferd ved avlusing i varmt vann på 28-38°C. De siste årene har avlusing med varmtvann blitt den mest brukte metoden i oppdrettsnæringen.

I over to veker har havforskarane kartlagt kystfisken sine gytefelt frå Risør i sør til Siragrunnen ved grensa mot Rogaland.

Reker finnes langs hele norskekysten i større eller mindre mengder, men i nord ser det ut som de trives ekstra godt i dypet. – Vi ser at til lenger nord vi kommer, til dypere står de største konsentrasjonene av reker, forteller forsker Guldborg Søvik.

For første gong ligg det føre ein samla og oppdatert kunnskap om tilstanden i økosystema og menneskeleg påverknad i alle dei norske havområda.
– Havforskingsinstituttet har spelt ei avgjerande rolle i dette arbeidet, seier forskingsdirektør Geir Huse.

Ekspertgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning på anadrom laksefisk har oppsummert kunnskapen om hvilke konsekvenser lakselus produsert i oppdrettsanlegg har for sjøørretbestandene.

Havforskningsinstituttet tilrår at hvithvalen i Hammerfest blir fôret dersom den ikke tar til seg mat på egen hånd.

I Paris i dag fornyet François Houllier, administrerende direktør for Ifremer, og havforskningsdirektør Sissel Rogne en samarbeidsavtale som skal styrke det vitenskapelige samarbeidet mellom de to instituttene.

Mens villfisk kan svømme bort fra et område med skadelige algeoppblomstringer, er oppdrettsfisk innesperret i merdene. Dermed dør oppdrettsfisk som følge av algeoppblomstringen i Nord-Norge mens villfisk trolig slipper unna.

Hvorfor er algen dødelig for laksen, og hva er årsaken til at den nå blomstrer?

Hva skjer med verdens største torskebestand når klimaet endrer seg?

Kronikk i Aftenposten 21.07.2019: Hoppekreps har den største muskelkraften som noensinne er målt på et dyr. Faktisk over ti ganger mer enn det som er målt for andre dyr.

I 122 stikkprøver av importert sjømat fann havforskarane eit par overskridingar av EU sine grenseverdiar.

I dag startar det årlege økosystemet i Barentshavet, femten år etter at det første gjekk av stabelen. No skal norske og russiske havforskarar undersøke «alt» i det store havområdet og samle viktige forskingsdata.

Strømmodeller viser hvordan lakselus blir spredd i fjordene og langs kysten – samtidig viser de hvor det er ingen eller få lus. Ved å ta hensyn til dette kan oppdrettsanlegg plasseres på steder med lite lus, noe som igjen kan medføre mindre lus både på oppdretts- og villaks.