2022

Kan påvirke både næringsinnholdet i sjømaten vi spiser, og vilkårene for å produsere den.

Resultatene fra pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» peker ut kursen framover.

Visste du at kloakk kan hjelpe forskerne med å oppdage bakterier som er resistente mot antibiotika?

Gytebestanden er kun en åttendel av det den var på begynnelsen av 1900-tallet. Trolig er det flere forklaringer bak den store nedgangen.

Kronikk i Adresseavisa 2. september 2022: Sist uke kunne flere medier melde at 20 prosent av alle forsøksdyr i Vest-Europa hører hjemme i Norge. Når Adressa i lilleleder leker seg med uttrykket å kjenne lusa på gangen, er det fristende å si at ja; vi kjenner igjen en mistolket EU-statistikk-sak når vi ser en.

Under havoverflaten bobler det av liv når algene blomstrer opp. Og med alger kommer dyreplankton.

For å vurdere om fisk kan tilrådast i kosthaldet, så må ein i tillegg til å vurdere risiko også vurdere nytte.

Kanskje vi kan høste noe under overflaten.

Vern definert i prosentmål er lett forståelig, medievennlig og gir et skinn av presisjon. Andre tiltak kan ha vel så bra effekt.

Klimaendringene skaper både vinnere og tapere blant fiskebestandene.

Kan insekter, gjær, alger og blåskjell bli bærekraftige kilder til fiskefôr, med riktig sammensetning av næringsstoffer?

Kronikk i Aftenposten 28. februar: De globale klimagassutslippene må kuttes raskt. Det haster langt mer enn mange synes å innse.

Livet i fjorden har gjennom århundrer har tilpasset seg denne naturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for økosystemet.

Nasjonalt program for marine grunnkart har stor verdi.

Adferd og miljø påvirker hvordan genene kommer til uttrykk.

Det haster med å få på plass en helhetlig forskningssatsning på miljøeffekter av vindkraft til havs.

Som samfunn forvaltar vi store ressursar. Tillit er kanskje den aller viktigaste.

FNs klimapanel og naturpanel har sagt at mer natur bør beskyttes, også til havs. Hva betyr det for fiskeriforvaltningen?

Tilrettelegging for utnytting av bifangst i kystfisket vil bidra til betre forvalting og auka matsikkerheit.

Gjenoppbygging av økosystemene langs kysten krever verneområder uten fiske. Slik lykkes vi.

Kommentar i Fiskeribladet 14.10.22: 10. desember er det 40 år siden havrettskonvensjonen – «havenes grunnlov» – ble undertegnet. Konvensjonen har i dag nesten universell oppslutning med 169 parter.