Nyheter

Havforskningsinstituttet har kartlagt forekomstene av moden lodde langs Finnmarkskysten.

Både snabeluer og vanlig uer har lave nivå av tungmetaller og organiske miljøgifter. Det viser en stor undersøkelse gjort over tre år.

Risikoen for at ein ung sjøaure døyr, stig om han får lakselus. Dette har lenge vore kjent frå laboratorieforsøk, no har forskarar frå Havforskingsinstituttet vist at dette også skjer i naturen.

Kvart år blir mengda lakselus på vill laksefisk overvaka. På den måten ser forskarane om lusemengda på fisken er så stor at den har negativ effekt på overlevinga.

Gravide som spiste torsk to ganger i uken i store deler av svangerskapet fikk en liten økning av kvikksølv i kroppen.

De fem siste årene har temperaturen gått ned, og isen bredt seg utover i Barentshavet. Det har ført til oppgang for enkelte arktiske arter, fastslår ny rapport.  

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13. mai: Småfisk på dypet utgjør en stor potensiell fiskeriressurs, som så langt har vært lite utnyttet. Nye resultat fra forsøksfiske og studier av næringsinnhold kan endre på dette.

Ung laks (smolt) som ble beskyttet mot lakselus hadde 55 ganger høyere overlevelse i havet enn laks som ikke fikk beskyttelse. Den store forskjellen i overlevelse bekrefter at lakselus kan drepe laks i havet.

Havforskningsinstituttet tilbyr andre statlige institusjoner tokttid på seks av instituttets forskningsfartøyer.

Presset på kystsonen aukar, og dagens kystforskingsfartøy held ikkje tritt med behovet for overvaking og datainnsamling. Den maritime næringa foreslår å byggja eit lenge planlagt kystforskingsfartøy som eit av tiltaka for å demma opp for korona-krisa. 

Sjømat som ble importert til Norge i 2019 hadde god kvalitet og få overskridelser, viser en undersøkelse Havforskningsinstituttet har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Lodde i Barentshavet og norsk vårgytande sild varierer mykje i storleik. Korleis påverkar det torsken?

Forsøk på overvektige mus viser at proteiner fra torsk og melk kan hindre utvikling av fedme. Men vil du ned i vekt, må du spise mindre og da spiller det ingen rolle om du spiser kjøtt eller fisk.

Modelleringa av kvar det veks kaldtvasskorallar er no blitt så nøyaktig at den kan brukast til å lage kart over kvar det er forventa å finne dei mest vanlege korallartane i norske havområde.

Kronikk i Nationen 26.06: Et nytt norsk industrieventyr ligger nærmere enn du tror.

Bjørn Arvid Sætren er tilsett som ny digital direktør i Havforskingsinstituttet. Han kjem frå jobben som IT-direktør i Fiskeridirektoratet.

Marine fiskearter er så små når de klekkes, at de er avhengige av levende fôr den første delen av livet.

- Risikorapporten for lakselus seier noko om korleis risikobildet for villaksen kan bli i dei ulike områda langs kysten dersom lakselus-situasjonen blir om lag som den har vore dei siste åra, seier forskingsdirektør Geir Lasse Taranger.

Det siste året har over 1000 redskaper blitt ryddet opp fra Raet nasjonalpark. Miljøproblemet kan best løses med bedre teinevett, mener forsker.

Den nye fotoboksen skal lære kunstig intelligens å sortere mellom rømt og vill laks. Nå er den på plass i Etneelva.

Lakselus flest liker seg best ved overflaten, men det finnes noen som liker dypere vann. Felles for «dypdykkerne» er at de er i slekt.

På 80-tallet forsvant haneskjellene fra områdene ved Bjørnøya på grunn av overfiske, og flere fiskefelt ble stengt. Nå har bestanden tatt seg opp igjen.

Fjordene og havbunnen vår er dekket av ulike naturtyper – på tilsvarende måte som vi har myr, bjørkeskog og enger på land. Andfjorden og området utover mot dyphavet er spesielt rik på ulike naturtyper og er utvalgt av myndighetene som kandidatområde for marint vern.

Årets skreitokt i Lofoten og Vesterålen viste at mengden skrei er litt lavere enn i fjor, men sett over tid var det likevel et bra gyteinnsig i år.

Analyser av sediment fra havbunnen utenfor Norge viser at den naturlige mengden hydrokarboner fra tiden før den industrielle revolusjon er annerledes enn tidligere antatt. Resultatet kan føre til endring i grenseverdiene som avgjør om det er menneskeskapt forurensing på havbunnen.

Forskere ved NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU har funnet mikroplast i filet og lever hos oppdrettslaks, villaks og fjellørret. Nye metoder gjør det mulig for forskerne å måle mikroplast i vev fra fisk.

I 1972 ble det forbudt med reketrål i Tana- og Porsangerfjorden. Dersom fjordene skal åpnes for bunntråling igjen, anbefaler HI at kun ytre del av Porsangerfjorden åpnes og at Tanafjorden forblir stengt.

Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.

Et samarbeid mellom forskere og lokale fjordbrukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivåer. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.

Når et bestemt gen klippes av, gjør forskerne oppdrettslaks steril. Dermed kan ikke rømt fisk gyte sammen med villaks. Nå har forskerne også funnet ut hvordan det kan produseres nok steril laks til kommersiell produksjon.