Nyheter

Noen er godt etablerte, andre mer sjeldne, og noen er nykommere. Det er til og med mulig at nye arter kan dukke opp i fremtiden. 

I flere år har forskere testet mulige løsninger for økt effektivitet og forbedret seleksjon og velferd.

Matfatet i Barentshavet er stort nok for den innvandrede snøkrabben.

Kvoterådet for snøkrabbe i Barentshavet i 2023 innebærer en økning på drøye 1000 tonn.

Nå vet forskerne at eggene til snøkrabbene i Barentshavet klekker sent på våren.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og finnes nå trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

For første gang har forskerne undersøkt hvor fruktbar snøkrabben i Barentshavet er. Studien viser at hunnkrabben bærer mellom 15 000 og 184 000 egg.

En video fra Mareano-programmet viser at snøkrabbe fanger levende krill. Det overrasker havforskerne.

Havforskarane har funne snøkrabbe i eit større område i Barentshavet enn tidlegare.
– Det skuldast først og fremst at vi har brukt annan reiskap denne gongen, seier havforskar Ann Merete Hjelset.

I natt starter det første snøkrabbetoktet i regi av Havforskningsinstituttet. – Dette blir det første norske toktet hvor vi kun skal kartlegge snøkrabbe, sier toktleder og havforsker Ann Merete Hjelset.

Sild, lodde og polartorsk nyter godt av snøkrabbas inntog i Barentshavet.
– Når torsk og annen bunnfisk spiser snøkrabbe, beiter de mindre på disse fiskeartene, sier havforsker Cecilie Hansen.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet.

Genetiske analyser viser at snøkrabben i Barentshavet ikke er i slekt med krabbene fra Beringhavet, østkysten av Canada eller vestkysten av Grønland. Og dermed er også teorien om at snøkrabben kom som blindpassasjer avkreftet.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og i 2020 finnes den trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

Kvoterådet for snøkrabbe i Barentshavet i 2024 innebærer en økning på drøye 2500 tonn.