Havforskningsinstituttet er forvaltningsmyndighetenes kompetansesenter og hovedrådgiver innen dyrevelferd i fiskeri- og havbruksnæringen. Forskningsgruppen er ansvarlig for å bygge opp forskningskompetanse og kunnskap, og gjennomføre og formidle forskning som kan gi grunnlag for råd for bedre dyrevelferd.
Av dyra som lever i havet er marine pattedyr, sjøfugl, fisk, tifotkreps og blekksprut beskyttet av Lov om dyrevelferd.
Dyrevelferd handler om hvordan dyra selv opplever tilværelsen og i hvilken grad de får dekket sine grunnleggende behov for miljø, ernæring og trygghet. Ved å oppdrette dyr i fangenskap tar vi kontroll over deres livsbetingelser, og vi har derfor et spesielt ansvar for dyras velferd. Oppdrettsfisken har derfor fått mest fokus de siste tiårene.
FG Dyrevelferd har gjennom en lang rekke prosjekter forsket på viktige tema, som hvordan miljøet varierer i merdene, hvilke miljø laksen foretrekker eller unnviker, hvordan oppdrettsfisk mestrer variasjoner i temperatur, oksygennivå, strømforhold, lysstyrke og trykk/dyp, og mekanisk håndtering som pumping, trenging, lusebehandling, osv.
De siste årene har det blitt utviklet ulike preventive metoder for å forhindre påslag av lakselus, og det har også blitt utviklet mange innovative teknologier og metoder for å fjerne lusa. Det viser seg imidlertid at metodene kan være risikable og at de kan skade eller drepe mye fisk hvis de ikke tar hensyn til fiskens biologi og stresstoleranse. Vår oppgave er å undersøke hva fisken tåler av behandling og hva den kan mestre av miljøforhold, og om, eventuelt hvordan, de kan lære å tilpasse seg miljøet som tilbys i nye oppdrettsteknologier som havmerder, nedsenkbare merder, lukkede anlegg, osv.
Vi arbeider også med å utvikle og verifisere indikatorer og protokoller for mest mulig objektiv evaluering av fiskevelferd, hvordan akutt og kronisk stress påvirker fisk på kort og lang sikt, årsaker til individuell variasjon i mestring av samme miljø (arv eller miljø?), studier av fiskens læringsevne og hvordan vi kan påvirke fiskens atferd til det beste for fisken, mm.
Våre viktigste prosjekter i 2023–2024:
- Robust smolt: intensive smolt production, digitalized welfare assessment, welfare biomarkers, and robust genomes. (Forskningsrådet, Strategisk instituttprogram). Kontakt: Ole Folkedal (ole.folkedal@hi.no)
- Welfare Severity – Frameworks for classifying the welfare of farmed Atlantic salmon based upon the principles of severity assessment (Forskningsrådsprosjekt). Kontakt: Lars H. Stien (lars.helge.stien@hi.no).
- Ecophysiology of Atlantic salmon: Genetics versus environment (Forskningsrådet - unge forskere. Kontakt Malthe Hvas (malthe.hvas@hi.no)
- SusOffAqua – Unleashing the sustainable value creation potential of offshore ocean aquaculture. WP6: Salmon welfare, behaviour and physiology in waves, and attraction of fish for sampling and harvest. (forskningsrådsprosjekt, Grønn plattform). Kontakt: Frode Oppedal (frode.oppedal@hi.no).
- Salmon Soundscape – Soundscape in salmon aquaculture – mapping, behavioural and welfare impacts and risk considerations. (FHF-prosjekt). Kontakt: Frode Oppedal (frode.oppedal@hi.no).
- OptiDeLouse – Optimising delousing strategies: investigating best practice recommendations for maximal efficacy and positive welfare. (FHF-prosjekt) Kontakt: Samantha Bui (samantha.bui@hi.no)
- PreventLice – Optimalisere forebyggende lusestrategi ved å kombinere atferd, miljø og teknologi. Kontakt: Tina Oldham (tina.oldham@hi.no)
- Preventive moder for reduksjon i påslag av lakselus (flere prosjekter). Kontakt: Frode Oppedal (frode.oppedal@hi.no).
- Overvåking av fiskevelferd (flere prosjekter). Kontakt: Lars H Stien (lars.helge.stien@hi.no).
