2017

Dykkere langs vestlandskysten har rapportert om meterstore geleballer som svever i sjøen. Vi er ikke sikre på hva dette er, men en gruppe forskere vil gjerne finne ut av det. Til det trenger de hjelp fra publikum.

Makrell-økosystemtoktet kartla et område på 2.8 millioner kvadratkilometer i 2017. Makrell-indeksen for 2017 økte med 13 prosent i biomasse sammenlignet med 2016, og er det høyeste målt i hele tidsserien. Mengdeindeksen for norsk vårgytende sild ble redusert med 10.5 prosent i biomasse, mens kolmula økte med 3.5 prosent i biomasse sammenlignet med fjoråret.

Andelen kvinnelige forskere ved HI har mer enn doblet seg siden 2002. For postdoktor Elin Sørhus var gode forbilder på instituttet viktig for at hun torde satse på en forskerkarriere. 

Toktdagbok: Forskere har godt kjennskap til de fleste artene vi finner, og kun sjelden finner man nye arter. Men det er få arter vi kjenner atferden til, og enda færre som hittil har avslørt sine matvaner. Se våre "blodferske" filmopptak nedenfor. Vi advarer mot sterke bilder fra sjøedderkoppens brutale fremferd!

Vi har perfekte forhold med sol og lite vind, og har foretatt 11 video-transekt mellom 95 og 168 meters dyp i sørkanten av Spitsbergenbanken ved Bjørnøya. Her er bunnvannet kaldt, mellom 1 og 2 °C, og bunnen består av mudder med tildeles stor tetthet av trålgrøfter.

Havforskar Geir Ottersen blir ein av hovudforfattarane av FN sin spesialrapport om hav og is. Ottersen er ein av tre hovudforfattarar frå Noreg.

I sju år har ålen vore totalfreda i Norge etter stor nedgang i rekrutteringa. I haust går åleruser på nytt i sjøen for å finne svar om den mystiske fisken.

I dag startar det årlege økosystemet i Barentshavet. Det er 14. gang havforskarane gjennomfører toktet kor dei undersøker «alt» i det store havområdet.

Det er altså ikke bare helsa til fisken som avgjør gytesuksessen. Hvor mye silda spiser tre-fire år før gyting har også mye å si, viser ny forskning.

Saman med Arendalsuka inviterte vi til debatt om moglegheiter og utfordringar i våre hav- og kystområde. Blant tema var verdiskaping og berekraft, plast og anna marint søppel.

Genetiske variasjoner gjør at ulike lakselusfamilier tåler ulike mengder ferskvann og varmtvann. Begge deler brukes til avlusing av oppdrettsfisk. Funnet tyder på at lakselus etter hvert vil kunne utvikle økt toleranse mot disse behandlingene slik at de blir mindre effektive.

Seniorforsker Jan H. Sundet ber kongekrabbefiskerne overholde stengningspåbudet som Fiskeridirektoratet har fastsatt.
– På den måten kan vi gi ei sikrere kvoteanbefaling, sier han.

Nesten 100 personar fann vegen til mini-seminaret om lakselus og trafikklys-systemet som Havforskingsinstituttet og NIFES arrangerte under Aqua Nor i dag. – Vi er godt nøgde med at så mange ville bruke formiddagen til å få meir kunnskap om lakselus og arbeidet som vert gjort, seier forskingsdirektør Karin Kroon Boxaspen.

Havforskingsinstituttet sitt lakseluskart var eit av fleire tema dei som besøkte standen vår i Trondheim i dag var interesserte i. Dersom du vil ha informasjon om kartet, lakselus eller andre tema vi forskar på, kan du ta turen innom oss på stand A2-638.

Vil du sjå kvar det er mykje eller lite lakselus? Sjekk statusen for heile kysten på Havforskingsinstituttet sitt lakseluskart. Dersom det er eit område du er spesielt interessert i, kan du enten zoome inn for å sjå nærare på detaljane eller du kan klikke i kartet for å sjå utviklinga over tid.

Hvaltellingen for 2017 går mot slutten. – Vi kan oppsummere med at bardehvalene dominerer øst i Barentshavet, mens det er mest tannhval i sørvest, skriver havforsker Nils Øien i denne oppsummeringen.

Mellom 11. august og 3. september er Havforskningsinstituttet på tokt fra Stad til Vikna for å se hvordan det står til med rekrutteringen av kysttorsk. Vi merker torsk med ytre merker, og gir dusør for å få dem igjen.

Havforskingsinstituttet deltar på Aqua Nor i Trondheim frå 15. til 18. august. Alle er velkomne innom standen vår for å få siste nytt om lakselus, dyrevelferd og andre akvakultur-tema som forskarane våre arbeider med.

Hysa blir mer skadet av oljeforurensning enn torsken, viser ny studie fra HI. Dette endrer måten vi vurderer risikoen ved å åpne nye områder for oljeutvinning på. 

På same måte som alkohol kan få eit menneske til å ta heller dårlege val, kan nokre få oljedråpar få korallrevfiskar til å leva farlegare.