Publisert: 02.01.2020
2019 var et begivenhetsrikt år for havet og oss på Havforskningsinstituttet. Her er noen av høydepunktene fra året som gikk.
I januar reiste vårt mye forskningsskip «Kronprins Haakon» på sitt første tokt til Antarktis. Vi ledet det første internasjonale toktet på 19 år for å beregne hvor mye krill det er i Sørishavet.
I 2018 fanget fiskere store mengder torsk ved Jan Mayen, men hvilken type torsk var det de hadde funnet? Spørsmålet er både biologisk og politisk interessant, og i 2019 fant forskerne flere svar på torskemysteriet.
I mars overleverte havforskningsdirektør Sissel Rogne en rapport med konkrete handlingsråd fra 150 haveksperter til statsminister Erna Solberg. Noen måneder senere holdt Rogne sin første årstale om havets tilstand, der hun la vekt på den samlede belastningen nordmenn har på havet.
I april tok forskerne våre over bergensrestauranten Lysverket for en kveld. På menyen stod snål bifangst og andre av fremtidens bærekraftige delikatesser.
I mai åpnet vi vårt nye plastlaboratorium i Bergen. Dette er et viktig verktøy for å lære mer om plastforurensingen i havet.
Havforsker Arne Hassel har bygget opp et unikt arkiv over alt det vakre, rare, mystiske og magiske som lever på havbunnen. Ved hjelp av ørsmå detaljer og gamle bøker, klarer han å identifisere hver minste havedderkopp og sjøstjerne.
På forsommeren opplevde Nord-Norge en stor oppblomstring av algen Chrysochromulina leadbeateri. Den såkalte dødsalgen tok livet av omtrent åtte millioner oppdrettslaks. På Vestlandet farget en «snill» alge fjordene grønne.
I juli var «G.O. Sars» på tokt til Norskehavet for å undersøke vraket av den sovjetiske atomubåten «Komsomolets», som sank i 1989.
Kysttorsken i Sør-Norge sliter, blant annet på grunn av en kollaps i næringsgrunnlaget til de yngste torskene. Heldigvis har vi studenter og forskere som jobber iherdig med å lære mer om kysttorsken og annen kystfisk.
Hvor kommer makrellstørjene, fiskene med en toppfart på 70 kilometer, fra? Hvor langt kan hvaler vandre? Og hvorfor lever egentlig disse kjempepattedyrene i vann? Det er noen av spørsmålene som forskerne våre jobber med.
I 2019 har vi også testet ut ny teknologi til vidt forskjellig bruk. Selvgående seildroner samlet i sommer inn data fra Nordsjøen og i oktober lanserte vi vår første podkast, Havpodden.
Mot slutten av året oppdaget forskerne et ukjent korallrev ved Stord nærmest på slump. Dette er det største dokumenterte korallrevet på Vestlandet, og er trolig minst 4000 år gammelt. Forskerne har også jobbet med å undersøke havbunnen rundt Svalbard, som har vært et sort hull på kartet i mange år.
I september var vår egen Geir Ottersen en av hovedforfatterne bak klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om hav og is. Han er bekymret for konsekvensene av et stadig varmere hav. I høst advarte vi også mot gruvedriften i Førdefjorden.
To av artene langs kysten som skaper mye engasjement, er hummer og sel. I 2019 analyserte forskerne våre hva og hvor mye kystselen havert faktisk spiser. For hummeren fant de ut at det har både fordeler og ulemper med store lem.
Mange av forskerne våre jobber mye med oppdrett. Også i 2019 gjorde de flere interessante funn om oppdrettslaks og rensefisk.