Strømmodeller viser hvordan lakselus blir spredd i fjordene og langs kysten – samtidig viser de hvor det er ingen eller få lus. Ved å ta hensyn til dette kan oppdrettsanlegg plasseres på steder med lite lus, noe som igjen kan medføre mindre lus både på oppdretts- og villaks.
Havforskingsinstituttet tilrår at det ikkje blir fiska meir enn 320 tonn kystbrisling til neste år, 240 tonn i Hardangerfjorden og 80 tonn i Nordfjord. I Sognefjorden bør det ikkje fiskast kystbrisling i 2019.
Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.
– Russernes funn i de arktiske sokkelhavene er interessante – og en tanke overraskende, sier programleder Maria Fossheim. Hun sier funnene bekrefter trendene som havforskerne har sett i Barentshavet.
Kronikk i Aftenposten 5. november 2019: Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta.
Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) går inn for at det ikke skal fanges mer enn 11 548 grønlandssel i Vesterisen til neste år. I Østisen er den anbefalte kvoten for 2020 på 21 172 dyr.
Sild, lodde og polartorsk nyter godt av snøkrabbas inntog i Barentshavet.
– Når torsk og annen bunnfisk spiser snøkrabbe, beiter de mindre på disse fiskeartene, sier havforsker Cecilie Hansen.
Forskningssjef Carsten Hvingel forventer at kongekrabba dukker opp ved Svalbard i løpet av de neste ti årene. Med dagens spredningsfart vil den nå Trøndelag i 2050.
Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.1.2020: For to år sidan byrja HI å bestilla prøvar direkte frå fangstane som vart rapportert inn via elektronisk fangstdagbok gjennom «Sildelotteriet», og no utvidar me ordninga.
Fisket etter kongsnegl har tredoblet seg fra 2004 til 2015. Nå har Havforskningsinstituttet begynt å vurdere en overvåking av bestanden som er sårbare for overfiske.
Mange rensefisk må bøte med livet i kampen mot lakselus. En fersk undersøkelse gir nye svar på hvor mange av fiskene som dør, og hva som påvirker dødeligheten.
Genetiske analyser viser at snøkrabben i Barentshavet ikke er i slekt med krabbene fra Beringhavet, østkysten av Canada eller vestkysten av Grønland. Og dermed er også teorien om at snøkrabben kom som blindpassasjer avkreftet.
På 2000-tallet reduserte norske og russiske myndigheter fiskepresset på torsk og hyse i Barentshavet. Sammen med tre gode årsklasser ga det rekordstore bestander.
Koronapandemien får store konsekvensar for toktprogrammet vårt. No er seks tokt kansellert, men HI jobbar for at dei prioriterte leveransane til bestandsrådgjevinga vil bli gjennomført.
Risikoen for at ein ung sjøaure døyr, stig om han får lakselus. Dette har lenge vore kjent frå laboratorieforsøk, no har forskarar frå Havforskingsinstituttet vist at dette også skjer i naturen.
Kvart år blir mengda lakselus på vill laksefisk overvaka. På den måten ser forskarane om lusemengda på fisken er så stor at den har negativ effekt på overlevinga.