Nyheter

Det var Tore Haugs mantra på vei inn sjøpattedyrenes verden for drøye 40 år siden. Nå er Tore blitt pensjonist, men han er ikke helt klar for å slippe taket.

Hvor vandrer storseien før og etter gytinga? Det vil våre forskere ha svar på, og derfor har vi merket 10 rugger på omtrent en meters lengde.

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Norge.

En liter vann eller et lite glass med bunnsedimenter er nok til å avsløre hundrevis av arter i et økosystem. Nå tester forskere ut om metoden kan brukes til bedre overvåking av dyresamfunnene og miljøet på havbunnen.

Flere steder er albuesneglen for fullt kommet tilbake, etter mange år i tilbakegang. Det kan være godt nytt for smaksløkene, lommeboka og miljøet.

På 60-tallet var det utenkelig at kvinner skulle være med ut på havet. Men Berit Hoffstad insisterte likevel.

Øresteinen er fiskens svarte boks. På et lager i Bergen oppbevares flere millioner øresteiner fra 1906 og frem til i dag.

Den eldgamle skapningen huser fortsatt mange mysterier for forskerne. 

Forskning og rydding kan gå hånd i hanske. I kampen mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark, dokumenteres alle funn for å få mer kunnskap om hvor tapte redskaper havner.

Matros Andreas Wolden tar 2000-3000 bilder når han er på tokt i arktiske strøk. Fotoentusiasten blir aldri lei av møtene med isbjørn.

Under havoverflaten er nå gytesesongen i full gang for torsken. Dans og sang er nøkkelingredienser – og her kan du følge med torskegytingen direkte.

Havstrøm påvirker mer enn du tror. Her forteller en oseanograf om alt du ikke visste du lurte på om havet. 

Forskarane diskuterer fag over bordet fordi dei samarbeider på tvers av grensa. Denne gongen handlar det om lodde. Det heile skal ende med eit utkast til kvoteråd. I morgon kjem rådet for loddekvota i 2020.

Havbunnen rundt Svalbard har i mange år vært et sort hull på kartet. Klimaendringene og muligheter for framtidig fiske gjør at dette området nå er prioritert for bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.

42 mennesker mistet livet da det brøt ut i brann i den sovjetiske atomubåten 7. april 1989. I dag er vraket den eneste kilden på havbunnen det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.  

De kan vandre 8000 kilometer og dykke ned til 2000 meters dyp, men må alltid opp til overflaten for å trekke pusten.

Ved hjelp av ørsmå detaljar nedteikna i gamle bøker, klarar Arne Hassel å identifisere havedderkoppar og sjøstjerner på sprit. HI sin eigen detektiv har bygd opp eit unikt arkiv over alt det vakre, rare, mystiske og magiske som lever i havet. 

Ved hjelp av DNA-prøvar av både rømt laks og oppdrettsfisk, avslørar forskarane kva oppdrettsanlegg rømlingane kjem frå.

I regn og liten kuling følger Terje van der Meeren Smøla-torsk gjennom oppveksten. Mål: å finne ut om oppdrettsanlegg påvirker torsken i gyteområder.

Til daglig jobber Anne Hege Straume med genredigering av lakseegg. Nå er hun og de andre postdoktorene fra Havforskningsinstituttet klare for å være øyne og ører under høstens store havkonferanse i Bergen.

Fisk, fugl, kval, sjøpølser, plankton, radioaktivitet, mikroplast og meire til. Bli med om bord på forskingsfartøyet «G.O Sars» på det 15. økosystemtoktet i Barentshavet.

Det ser rart ut, lukter spesielt og er aldri blitt smakt før. Hvordan gikk det da stjernekokken serverte «fremtidens sjømat» til fem HI-forskere?

46 år før plasthvalen strandet på Sotra fant havforskere plast i magen til en hval utenfor Canada. Det viser et nyoppdaget notat.

Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.

I 1918 blir to brødskiver konfiskert i Bergen. 100 år senere ender den ene sine dager i laboratoriet til Havforskningsinstituttet.