Nyheter

Sunt, sosialt og superraskt. Havforsker og matnerd Arne Duinker tar deg gjennom den påfallende korte prosessen på film.

Referanseflåten for kystfartøy bidreg til havforskinga med viktig fiskeriinformasjon, fangstprøvar og data. Sisilie Skagen (26) frå Andenes er den første kvinna som fiskar med eigen båt i denne flåten.

Kronikk i Nordnorsk debatt, 12.12.2019: De nordnorske fjordene bør bidra mer til verdens matproduksjon, enn de gjør i dag. Innovasjon, insentiver, regelverk og bærekraft er nøkkelord for realisering av vekstpotensialet, skriver havforsker Hans Kristian Strand. 

Her kan du lese meir om dei fire nyskapande prosjekta innan akvakultur- og havforskning.

Ved hjelp av "miljø-DNA" kan forskarane spore kva artar som finst i fjorden. No får forskarane 7,2 millionar kroner frå Noregs forskingsråd til å utvikla metoden. 

Steril laks er i boks, no er det sjukdom som skal til pers.

I det nye prosjektet vil forskarane lage måtar å klekke berre hofisk, som dei i tillegg vil vaksinere mot kjønnsmodning. Fordelane er fleire.

Arten som har invadert kysten vår kan brukes til både mat og byggevarer.

For første gang skal forskere gjøre en helhetlig økosystemvurdering av Atlanterhavet. Det nye prosjektet har nettopp fått innvilget støtte fra EU.

Bildene av ubåtvraket «Komsomolets» gikk verden rundt i sommer. Nå er toktrapporten klar. 

Havforskingsinstituttet sine 20 stamkveiter i Austevoll kunne denne veka rutsje inn i sin splitter nye tank.

Dersom ein held fram med å frakte villfanga leppefisk over store område, vil sjukdom og smitte kunne spreie seg, påpeikar forskarane i den nye risikorapporten frå HI. 

Steril triploid laks i Nord-Norge utviklet i mange tilfeller sår i vintersesongen, med påfølgende høy dødelighet. Velferden var betydelig bedre for gruppene som satt ut om våren enn de som var satt ut om høsten.

Forskere fant mye lavere nivåer av kvikksølv og organiske miljøgifter i kveite fra kysten av Trøndelag og Nordland enn fra området som er stengt for kveitefiske i ytre Sklinnadjupet i Norskehavet.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES har publisert fiskerioversyn over fire nye havområde, inkludert Barentshavet og Norskehavet.

Havforskere har satt ut lyttebøyer i Frakkfjorden og Olderfjorden i Vest-Finnmark for å studere kysttorskens vandring i fjordene. Fisken er utstyrt med akustiske merker som slår ut på bøyene.

Havforskningsinstituttet presenterte Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019 mandag 9. desember. Hele presentasjonen - og selve rapporten - finner du her. 

Havforskarane fann normale nivå av framandstoff i fisk og skaldyr frå Førdefjorden.

I Nordøst-Atlanteren finnes det over hundre undersjøiske fjell. De er «hjem» for en rekke sårbare arter, viser ny HI-rapport. 

Fem ganger på tre uker fikk forskerne den samme torsken i én og samme ruse utenfor Smøla. Muligheten for et gratis måltid er trolig forklaringen.

På den grunne Spitsbergenbanken trives brunpølsene i så stor grad at de dekker store deler av bunnen. Her suger de seg bokstavelig talt fast i det de finner for å unngå å bli tatt av strømmen.

– Det overraska oss å sjå kor stor effekt lakselus hadde på sjørøye, den slutta nesten heilt å vekse då den vart infisert med lus i forsøket vårt, seier forskar.

Havet kan syta for ein stor del av maten som trengs for å metta den stadig aukande befolkninga på jorda – først og fremst i form av meir oppdrett. Men ikkje utan betre havforvaltning og ny teknologi.      

Éin av åtte flatøsters, to av tre oskjel og éin prøve av kongsnigel hadde kadmium over grenseverdien. Elles var tilstanden god for norskproduserte skjel i 2018, viser den årlege overvakinga av bakteriar og miljøgifter.

En torskemor kan lage ti millioner egg i løpet av livet, men likevel sliter kysttorsken. Ny bruk av leppefiskteine kan gi forskerne svar på hvorfor så få ungtorsk overlever.

Hovedmotivet på den nye seddelen er en bølge på åpent hav, og er den åttende i rekken av tusenlapper. – Lekker, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13.11.2019: Snart blinker trafikklysene for oppdrettsnæringen igjen. Myndighetene kan gi «grønt lys» til å øke produksjonen av oppdrettslaks i områder der problemet med lakselus er begrenset. 

Forskerne i Arven etter Nansen stoler på egne evner når det gjelder å forutsi den framtidige utviklinga i Barentshavet. De mener havområdet er i ferd med å bli mer sårbart. – Det er et alvorlig varsel, sier havforsker Benjamin Planque.

Peter Haugan frå Havforskingsinstituttet er utnemnt som leiar for ei nasjonal ekspertgruppe som skal peike ut kursen for det norske bidraget til FN sitt havforskingstiår.

Ved å etablere oppdrettsanlegg til havs kan vannutskiftningen og spredning av avfallsstoffer øke, men fisken lever også i mer krevende forhold. Dette kan gi problemer for rensefisk og de minste individene.