2018

Årets gytetokt på NVG-sild ble gjennomført med et helt nytt sikksakk-design i et stort dekningsområde uten avbrudd og med høy kvalitet på akustiske data og biologisk prøvetaking. Det ble estimert en biomasseindeks på samme nivå som i 2017. Ut fra resultatene fra toktet antas det at at tilsiget av nye rekrutter kan bremse den nedadgående trenden i bestanden noe, men ikke snu den.

Lakselusa formerer seg tregere når det er kaldt. Årets frosne vinter og kjølige vår minsker risikoen for lusesmitte. 
 

Fire års pause før ny taretråling er ikkje nok for tareskogen i Nordland. Det viktige plante- og dyrelivet i tareskogen rekk ikkje å etablere seg i løpet av den vanlege pausen mellom kvar hausting. Tareskogen er truleg eit viktig oppvekst- og næringsområde for mange fiskeartar. 

For første gang har forskere undersøkt forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i skjell langs Norskekysten. 33 prosent av bakteriene i skjellene var multiresistente.

Bortsett fra i brunmat av krabbe er det ikke funnet forhøyede nivåer av kvikksølv i sjømatprøver tatt ved ubåtvraket U-864 vest av Fedje.  

Det lurte fem år gamle Mons på. – Du har 1000 blåhvaler som kanskje av og til er innom farvannene våre, forklarer HI-forsker.

Laks som rømmer fra oppdrettsanlegg er et kjent problem. Ny forskning viser at også leppefisk kan rømme og spre gener hos «lokalbefolkningen».

Nå kan forskerne se hvor mye rømt oppdrettslaks påvirker egenskapene til de ville laksebestandene – og hvordan naturen prøver å motstå forandringer og eventuelt rydde opp etter at det har skjedd.

Fleire stader i Noreg har taskekrabbe høgt innhald av det giftige tungmetallet kadmium. Ved å behandle den avliva krabben rett, kan ein hindre at brorparten av tungmetallet kjem over i klokjøtet.

Den 16. februar 1958 la det russiske forskningsfartøyet «Sevastopol» til kai Bergen. Om bord var det åtte forskere som skulle gjenoppta havforskningssamarbeidet Norge og Russland hadde hatt før revolusjonen i 1917. Et halvt år seinere dro norske havforskere til Murmansk på gjenvisitt.

Ved å plassere flere hundre organismer under et oppdrettsanlegg, vil forskerne måle hvor mye miljøpåvirkning nordnorsk havbunn tåler.

Havforskningsinstituttet og Pinro signerte i dag en fornya utgave at den norsk-russiske havforskningsavtalen. Denne uka har norske og russiske havforskere hatt arbeidsmøte i Tromsø.

Et nytt fiskeatlas beskriver i detalj litt over 200 fiskearter som finnes i hele den arktiske regionen. Av disse er 21 prosent ekte arktiske fisker – det vil si fisker som har fast tilhørighet i havområder med ekstreme værforhold som minusvann og isdekke.

Forskningsfartøyet «G.M. Dannevig» har nå samlet inn fiskeegg fra Oslo i nord til Kragerø i sør. Eggene er viktige når oppdaterte kart over fjorden skal lages.

Kronikk i Aftenposten, 14.03.18: Mens stormaktene bygde murer og førte kald krig, fikk norske og sovjetiske forskere samarbeide i det stille om å forvalte fiskebestandene i nord. At fisken i Barentshavet nå har solide bestander er ingen selvfølge, og det gir grunn til å feire 60 års forskningssamarbeid.

Anne-Catrin Adam disputerer 14. mars 2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Investigating the metabolic, transcriptomic and DNA methylation signatures of high dietary arachidonic acid in zebrafish – Epigenetic and transcriptional effects in the next generation».

I barnehagestudien fikk barna servert fisk eller kjøtt til lunsj tre dager i uken. Etter at forskerne tok hensyn til nøyaktig mengde mat barna spiste, så de at barna i fiskegruppen skåret noe høyere på de kognitive testene. 

I område med godt utval vel hummar-hoene sexpartnar med stor kropp og knuseklo med musklar. Men fiskeri kan forstyrre skjønnheitsidealet, viser ny forsking.

En studie på sebrafisk viser at lavt nivå av B-vitaminer hos fiskeforeldrene gir mer fett i leveren hos neste generasjon.

Det finnes trolig 10 000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene – 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år. 

Fra Tropene til Arktis er resultatet det samme: Økende havforsuring vil få store, negative effekter på hele økosystem. Ny studie viser at havforvaltningen må bli mindre sektordelt, mener forsker.

Forskere fra Havforskningsinstituttet kartlegger nå fisk som fiskes og spises i Afrika. Målet med arbeidet er at fisk endelig skal bli en del av ernæringspolitikken i verden.

MAREANO fungerer godt for sine viktigste brukere. Produktene oppleves som relevante, brukervennlige og tilgjengelige, framgår det i en brukerevaluering av kartleggingsprogrammet.

– Heile det blå området på globusen er tilgjengeleg for formel-1-fisken. Gjennom dette historiske prosjektet vil vi få ny informasjon om størja si vandring, seier havforskar Leif Nøttestad.

Ved anlegget vårt på Matre ble det Skjærtorsdag ettermiddag observert en ca. 40 cm lang flenge i not på ca. 22 meters dyp. Tiltak ble umiddelbart iverksatt ved å sette ut gjenfangstgarn og bestille dykker for å reparere skaden.

Havforskningsinstituttet er tungt representert i den kommende klimarapporten fra FN. Instituttet deltar med tre hovedforfattere: økolog Mette Skern-Mauritzen, mikrobiolog Knut Yngve Børsheim og fiskerioseanograf Geir Ottersen.    

I går tilberedte kjendiskokk Christopher Haatuft en helt ny type laks i restauranten. Laksen har nemlig fått et fôr der fiskemelet er byttet ut med insektmel.

De største risikoene for miljøet innen norsk fiskeoppdrett er også i år lakselus og rømt fisk, men det er også betydelige utfordringer med fiskevelferd og dødelighet. Dette kommer fram i Havforskningsinstituttet sin årlige risikorapport om norsk fiskeoppdrett.

Havforskningsinstituttet inviterer til frokostmøte i forbindelse med at Risikorapporten for norsk fiskeoppdrett 2018 blir publisert.

Den sterke 2016-årsklassen syter for eit godt tobisfiskeri i 2018 med ein førebels kvote på 70 000 tonn. På sikt ser det ikkje like lyst ut – rekrutteringa til bestanden er dårleg.