Nyheter

Presset på kystsonen aukar, og dagens kystforskingsfartøy held ikkje tritt med behovet for overvaking og datainnsamling. Den maritime næringa foreslår å byggja eit lenge planlagt kystforskingsfartøy som eit av tiltaka for å demma opp for korona-krisa. 

Sjømat som ble importert til Norge i 2019 hadde god kvalitet og få overskridelser, viser en undersøkelse Havforskningsinstituttet har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Lodde i Barentshavet og norsk vårgytande sild varierer mykje i storleik. Korleis påverkar det torsken?

Forsøk på overvektige mus viser at proteiner fra torsk og melk kan hindre utvikling av fedme. Men vil du ned i vekt, må du spise mindre og da spiller det ingen rolle om du spiser kjøtt eller fisk.

Modelleringa av kvar det veks kaldtvasskorallar er no blitt så nøyaktig at den kan brukast til å lage kart over kvar det er forventa å finne dei mest vanlege korallartane i norske havområde.

Kronikk i Nationen 26.06: Et nytt norsk industrieventyr ligger nærmere enn du tror.

Bjørn Arvid Sætren er tilsett som ny digital direktør i Havforskingsinstituttet. Han kjem frå jobben som IT-direktør i Fiskeridirektoratet.

Marine fiskearter er så små når de klekkes, at de er avhengige av levende fôr den første delen av livet.

- Risikorapporten for lakselus seier noko om korleis risikobildet for villaksen kan bli i dei ulike områda langs kysten dersom lakselus-situasjonen blir om lag som den har vore dei siste åra, seier forskingsdirektør Geir Lasse Taranger.

Det siste året har over 1000 redskaper blitt ryddet opp fra Raet nasjonalpark. Miljøproblemet kan best løses med bedre teinevett, mener forsker.

Den nye fotoboksen skal lære kunstig intelligens å sortere mellom rømt og vill laks. Nå er den på plass i Etneelva.

Lakselus flest liker seg best ved overflaten, men det finnes noen som liker dypere vann. Felles for «dypdykkerne» er at de er i slekt.

På 80-tallet forsvant haneskjellene fra områdene ved Bjørnøya på grunn av overfiske, og flere fiskefelt ble stengt. Nå har bestanden tatt seg opp igjen.

Fjordene og havbunnen vår er dekket av ulike naturtyper – på tilsvarende måte som vi har myr, bjørkeskog og enger på land. Andfjorden og området utover mot dyphavet er spesielt rik på ulike naturtyper og er utvalgt av myndighetene som kandidatområde for marint vern.

Årets skreitokt i Lofoten og Vesterålen viste at mengden skrei er litt lavere enn i fjor, men sett over tid var det likevel et bra gyteinnsig i år.

Analyser av sediment fra havbunnen utenfor Norge viser at den naturlige mengden hydrokarboner fra tiden før den industrielle revolusjon er annerledes enn tidligere antatt. Resultatet kan føre til endring i grenseverdiene som avgjør om det er menneskeskapt forurensing på havbunnen.

Forskere ved NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU har funnet mikroplast i filet og lever hos oppdrettslaks, villaks og fjellørret. Nye metoder gjør det mulig for forskerne å måle mikroplast i vev fra fisk.

I 1972 ble det forbudt med reketrål i Tana- og Porsangerfjorden. Dersom fjordene skal åpnes for bunntråling igjen, anbefaler HI at kun ytre del av Porsangerfjorden åpnes og at Tanafjorden forblir stengt.

Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.

Et samarbeid mellom forskere og lokale fjordbrukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivåer. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.

Når et bestemt gen klippes av, gjør forskerne oppdrettslaks steril. Dermed kan ikke rømt fisk gyte sammen med villaks. Nå har forskerne også funnet ut hvordan det kan produseres nok steril laks til kommersiell produksjon.

Både tining og koking av torsk gjør at det blir mindre jod i fisken, viser en ny studie. Men når fisken blir stekt eller bakt i ovnen er det tilnærmet ingen endring i jodinnholdet. 

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og i 2020 finnes den trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

I februar mistet et lasteskip over 13 tonn plastpellets i Nordsjøen, og mye av plasten ble spredt til østlig del av Skagerrak-kysten i Sør-Norge. Nå har forskere undersøkt fisk fra dette området, og ingen av fiskene hadde plastrester i seg.

Nå kan vi beregne hvor mye villaks fra hver elv som dør som følge av lakselus.

Norge har over 400 lakseelver. Hvilken av dem villaksen starter livet i, påvirker sjansen den har for å overleve den strabasiøse ferden mot havet.

Havforskningsinstituttet sin årlige Risikorapport norsk fiskeoppdrett viser små endringer i risiko innen de fleste områdene som er med i rapporten.

Kronikk i Nordnorsk debatt 9.februar: Hvordan beregner vi verdien av kysten og fjordene i nord: som matfat, mineralreserve, naturreservater, dumpingplass eller turistmål? Alt kan ikke kombineres.

I et nytt prosjekt skal HI-forskere undersøke oppdrettsanlegg, fôr og villfisk for kvikksølv. Et av målene er å kunne spore hvor kvikksølvet i sjømat kommer fra.

Laks i ti graders vatn fekk dobbelt så mange lus som laks i tre graders vatn, viser eit nytt labforsøk.