Nyheter

Vi bør firedoble produksjonen av norske fôringredienser på under 10 år. Har løsningen ligget rett utenfor bryggekanten hele tiden?

Resultata viser at det er lite PFAS i fiskefôr. Samtidig kan fiskeolje og -mjøl vere kjelda til miljøgift i fôret.

– Vi trenger både flere og mer lokale råvarer til fiskefôr enn det vi har i dag, sier forsker Sofie Remø.

Blåskjell kan spille en nøkkelrolle for å få til et mer bærekraftig fiskefôr i fremtiden, mener havforskere.

Innan 2030 bør alt oppdrettsfôr vere frå ei berekraftig kjelde. Havforskarar skal no granske om blåskjel kan vere framtidas alternativ.

Men da trenger vi å vite mer om hvordan det står til med bestandene.

Klimaløysingar til havs kan kutte verdas utslepp med 35 prosent fram mot 2050, syner ein ny rapport. 

Havforskere har utviklet et fiks ferdig undervisningsopplegg om bærekraftig matproduksjon. I hovedrollen: insekter.

– Men ikkje utan konsekvensar for økosystemet, seier forskar.

I en ny studie har forskere sett at jod fra sukkertare tas mindre opp i kroppen, sammenlignet med jod fra kosttilskudd.

På verdensbasis trenger vi mer data om hvor mye folk spiser, og innholdet av uønskede stoffer.

Ingen veit kor mykje det er av "framtidas fiskeriressurs".

84 prosent av vårt uoffisielle smakspanel mente at de kunne merke forskjell mellom laks fôret på vanlig måte og laks som hadde spist fôr med insekter.

Laksesild inneholder mye jern, selen, sink, vitamin A og omega-3-fettsyrer.

Kan insekter, gjær, alger og blåskjell bli bærekraftige kilder til fiskefôr, med riktig sammensetning av næringsstoffer?

Seks HI-ledede prosjekter fikk til sammen 62,6 millioner fra Forskningsrådet.

Liten påvirkning på miljøet, behov for mer mat fra havet og høsting lavt i næringskjeden gjør at havforskerne anbefaler at det legges til rette for dyrking av tare i Norge. Samtidig peker de på faren for spredning av gener og etablering av fremmede arter på anleggene.

Men mykje krill i fangstane kan bli fluor-festbrems

Nye marine ressursar som mesopelagisk fisk og muslingar kan få ein større plass på matfatet i framtida. Forskarar studerer no kva dette kan bety for helsa vår – og får hjelp av mus til å finna svar.

Larvene til den svarte soldatfluen er næringsrike og fungerer bra som insektmel i fôr til laks. Nå har forskere testet om larvene kan fôres opp på slam fra oppdrettsanlegg.

Insekter, blåskjell, børstemark og tare er noen av kandidatene når oppdrettsnæringen og havforskerne leter etter nye, bærekraftige fôrråvarer.

Forskarane fann store skilnader mellom artane.

Tang og tare kan bli en ny og lønnsom havnæring i Norge, men produksjonen er foreløpig på forsøksstadiet. De store mulighetene kommer først med større anlegg lenger til havs.

I sommer dro havforskere ned til Molloydypet i Barentshavet. Formålet med toktet: Å lete etter nye virkestoffer til alt fra medisin til kosmetikk.

Havforskningsinstituttet anbefaler å opprette verneområder sør for Svalbard for å beskytte sårbare brunpølse-samfunn.

Forskarane har vore på tokt for å lære meir om den «nye» ressursen: Dei bereknar at det stod 15 000 tonn i fiskeriområdet under toktet.

I krisetid gjelder det ikke bare å holde hodet over vannet. Vi må også snu det i riktig retning, skriver Sissel Rogne

No veit vi litt meir om matverdien i den uutnytta ressursen på djupet.

I ei ny storsatsing skal havforskarar finne ut korleis vi kan få meir mat frå fjord til fat – med tryggleik for både helse og miljø.

60 prosent av proteinene som oppdrettsfisken spiser, forsvinner ut igjen. Nå jobber forskere med hvordan de kan gjenbruke fiskemøkken.