På strekningen Rogaland – Trøndelag ble det observert mye lakselus på villaks og sjøørret i år. Det var også godt samsvar mellom modellberegningene av hvor mye luselarver det er i vannmassene og observasjonene på villfisk.
I februar mistet et lasteskip over 13 tonn plastpellets i Nordsjøen, og mye av plasten ble spredt til østlig del av Skagerrak-kysten i Sør-Norge. Nå har forskere undersøkt fisk fra dette området, og ingen av fiskene hadde plastrester i seg.
Når et bestemt gen klippes av, gjør forskerne oppdrettslaks steril. Dermed kan ikke rømt fisk gyte sammen med villaks. Nå har forskerne også funnet ut hvordan det kan produseres nok steril laks til kommersiell produksjon.
CRIMAC-senteret vil gjøre ekkoloddet selv i stand til å skjelne mellom sild, makrell, reke og gassutslipp. Nå har forskerne vært på første tokt for å lære silda sin «dialekt».
Forskere undersøkte hvilke forurensningskilder fra oljeindustrien som ga DNA-skader hos fisk. Nå skal de bruke metoder fra kreftforskning for å få flere svar.
12 millionar nye jobbar, seks gonger meir mat og ein femdel av alle nødvendige klimakutt. Det er noko av det ein ny, berekraftig havøkonomi kan bidra med, ifølgje ein ny rapport frå Havpanelet.
Både tining og koking av torsk gjør at det blir mindre jod i fisken, viser en ny studie. Men når fisken blir stekt eller bakt i ovnen er det tilnærmet ingen endring i jodinnholdet.
Alle HI sine lyttebøyer i Frakkfjorden og Olderfjorden i Nord-Norge er tatt opp slik at sildefiskerne får mulighet til å fiske i disse fjordene. Bøyene settes ut igjen når fisket er ferdig.
Gyngende i fiskelaben på et forskingsfartøy i Barentshavet en hustrig vinterdag på slutten av 80-tallet, stod forskningstekniker Per Ågotnes og stusset på noen uer som skulle sorteres. Han ville verken kalle dem vanlig uer eller snabeluer. Fiskene ble kalt Per-uer. 30 år senere kan nye metoder avsløre om dette faktisk er en egen uerart.
Forskarane har gått igjennom det meste: frå tokt, trålmetodar og prøvetaking til utrekningar og forvaltingsstrategiar. Dei har funne nye metodar og verktøy. Etter fem år med REDUS har råda til HI blitt sikrare.
Et samarbeid mellom forskere og lokale fjordbrukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivåer. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.
På fiskemarkedene i Ghana selges fisken enten røykt, saltet eller soltørket. Nå viser en ny studie at denne fisken er rik på mange viktige næringsstoffer, og det overrasket forskerne.
Varmere hav og mindre is i Barentshavet øker ikke bare utbredelsen til fiskebestandene, ekspedisjonsfartøy og fiskebåter følger etter og har utvidet både operasjonsområde og sesong. Hva økt menneskelig aktivitet kan bety for sårbare marine økosystemer, er det få som har tenkt på.
Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.