Nyheter

Raudåte kan døy av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Og slik unngår du det.

Folket er klar i sin dom – Bergen er Norges havby. Det kommer frem i en ny, landsomfattende befolkningsundersøkelse. Mange peker på forskning og gode marine fagmiljø som en viktig faktor.

Er det mindre taskekrabbe i sjøen nå enn før? Snarere tvert imot. En ny HI-rapport viser at krabben trives godt langs kysten vår, og at den fortsetter å spre seg nordover.

– For at vi skal kunne bruke fangstdata til vitenskapelig formål, må rapporteringen fra turistfisket styrkes, sier havforsker Keno Ferter. HI har gitt flere innspill på høringen om nye regler.

NORDSJØEN, NORSK SONE: Sterk 2016-årsklasse drar opp rådet for dei sørlege tobisfelta. Forskarane vil framleis halde stengt for fiske lengre nord.

Alle som skal ut i feltarbeid for å telle lus på villfisk for Havforskningsinstituttet må bestå eksamen i lusetelling.

Havstrøm påvirker mer enn du tror. Her forteller en oseanograf om alt du ikke visste du lurte på om havet. 

Store dosar teflubenzuron drep – små dosar gir stive ledd. Spørsmålet er kor små.

Lakselusmodellen danner et viktig grunnlag for HI sine lakselusråd. Ny kunnskap om hvordan lakselus oppfører seg i brakkvann har gjort modellen enda bedre.

Millioner av rensefisk settes ut i oppdrettsmerder for å spise lus av laksen, men det finnes lite forskning på hvor effektivt de gjør jobben. Forskere har nå gått gjennom alle publiserte studier på området, og funnet store kunnskapshull.

Og det er berre éi av utfordringane i selen sin nye kvardag.

Forskere og fiskere har samarbeidet for å finne ut hvordan man kan gjøre leppefisket mer bærekraftig. Svaret kan finnes på dypet. 

I den nye sebrafisklaben kan forskarane undersøke fleire generasjonar fisk utan å bli gamle sjølv.

Lakselus kan drive fem mil med strømmen før den må feste seg på en fisk for å overleve og reprodusere. Ved å beregne hvor vannstrømmene går, kan vi også beregne hvor lakselusa driver og utgjør en fare for villaks og sjøørret.

Den forlater den trygge elva for å komme til det store matfatet i havet. Men først må villaksen overleve den farlige ferden.

Havforskere bruker både modeller og fysisk lusetelling for å etablere hvor mye lus villfisken har.

Trafikklyssystemet bygger på miljøpåvirkningen av lakselus og resultatene av kontinuerlig overvåking av lakselus.

Havforskningsinstituttet har levert fem fagrapporter inn i arbeidet med trafikklyssystemet.  

Målet er å finne haienes vandringsmønster og ukjente gyteområde.

Vindkraft til havs er spådd ein rask vekst i 2020-åra. Korleis påverkar det dei som lever i havet der turbinane kjem? Her er seks effektar havforskarar meiner møllene kan ha på havmiljøet – på godt og vondt.

Årlig høstes om lag 160 000 tonn tare langs kysten. Mange er bekymret for effekten på tareskogen, men den er begrenset, viser ny forskning.

Havforskningsinstituttets overvåkning av havområdet viser at temperaturene har gått nedover de siste årene.

Vi trenger at alle fiskere deltar for at lotteriet skal bli en suksess.

Små, automatiserte havforskingsrobotar utan støy og utslepp kan gi ny og betre kunnskap om kvar fiskebestandane går og korleis dei utviklar seg.

Mange HI-forskarar deltek på den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers. Arrangementet i Tromsø har i år temaet «The power of knowledge». 

Forskning tyder på at desto mindre plastpartiklene er, desto farligere er partiklene.

Automatiske meldingar om fiskeri og havstraumar kan bli like sjølvsagde som vêrmeldinga. Det håpar forskarane bak ein ny rapport om framtidas digitaliserte hav.

Hvis du fant ambra i strandkanten tidligere, kunne du bli rik. Men sånn er det ikke nå lenger.

Akkurat nå vandrer millioner av kjønnsmoden skrei fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte. De er de ekstremt heldige vinnerne av livets lotteri.