Nyheter

Makrellen sym stadig lengre nordover. No vil forskarane kartlegge kor piren finst – og dei treng di hjelp. 

Satellittmerket frå formel-1-fisken har «ringt heim» frå Irland. Det beskriv ei vill ferd.

Forskningsrådet har bevilget 8,7 millioner til et prosjekt om torsk og snaut 10 millioner til et prosjekt om fiskevelferd.

121 avføringsprøver viser at steinkobben i sør har variert kosthald. Under éin prosent av fisken var torsk.

Ved hjelp av DNA-prøvar av både rømt laks og oppdrettsfisk, avslørar forskarane kva oppdrettsanlegg rømlingane kjem frå.

Lørdag kveld dro «Kronprins Haakon» fra Bergen. Det nye forskningsskipet skal være i Antarktis frem til det setter kursen mot Oslo i mai 2019.

Produksjonsområde 3, Karmøy – Sotra, er fremdeles i kategorien med høyest risiko for dødelighet på villaks forårsaket av lakselus. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens resten av de 13 produksjonsområdene ligger i kategorien med lavest risiko.

— Vi ser at snittalderen på vanleg uer i fangstane til fiskarane aukar sakte men sikkert. Det betyr at lite ny fisk kjem til, fortel forskar Kjell Nedreaas. 

Forskerne byttet ut fiskemelet med mel fra insekter i laksefôret og fikk tydelige resultater: laksen vokste bra, smakte bra og hadde det bra.

Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.

Hvordan klarer man å bruke verdens ledende ekspertise til å komme med konkrete tiltak som kan sikre rene og rike hav i fremtiden? Ved å bryte barrierer mellom fagfolk og ha flinke «bordsekretærer».

Havforskningsinstituttet jobber med å analysere øresteiner og DNA-et til torsk fanget ved Jan Mayen. Svarene vil trolig kunne si om torsken tilhører nærliggende bestander eller om det er en ny torskebestand som er funnet.

På en fiskebanke kan fisken oppdage anslagsvis 400 ganger så mange byttedyr som den kan på dypere vann, viser ny studie. 

EUs mattrygghetsorgan har satt en adskillig lavere tålegrense for hva vi kan innta av dioksiner og dioksinlignende PCB. Bakgrunnen er en ny risikovurdering av stoffene.

Kronikk i Sysla 20.11.18: Kan vi ta for gitt at Barentshavet forblir vårt utømmelige, perfekt tempererte spiskammers?

Statsministeren talte til 160 av verdens fremste haveksperter i Bergen.

HI-forskere har overvåket og kartlagt plastavfallet i ytre Oslofjord.

– Norges nyeste forskningsfartøy har fått ei engasjert og vitebegjærlig gudmor, og jeg liker nysgjerrigheta hennes, sier havforsker Sigrid Lind.

Professor Peter Haugan er den nye programleiaren for Fiskerifagleg utviklingssamarbeid ved HI. Han er også med i leiinga for ekspertgruppa som skal levere kunnskap til Erna Solbergs høgnivåpanel. 

Champagneflaske er byttet ut med iskjerne som båtens gudmor, prinsesse Ingrid Alexandra, knuser mot skutesiden. Havforsker Randi Ingvaldsen har allerede prøvd det nye isgående forskningsfartøyet og er godt fornøyd.

Nina Sylvia Liland og Ikram Belghit vant Hjernekraftprisen 2018 for filmen «Superlarvene redder matavfallet».

Havforskingsinstituttet og høgskulen har mange naturlege treffpunkt – no blir samarbeidet formalisert og utvida.

HI-forskere har laget en kunnskapsoversikt over miljøforholdene nært Stureterminalen. HI vurderer det slik at det ikke er behov for nye miljøundersøkelser etter fregattulykken, med mindre det skjer nye utslipp. 

Forskarane har kartlagt spreiing av eventuelle utslepp og skal analysere prøvar av fisk frå oppdrettsanlegg i området etter ulukka med fregatten KNM Helge Ingstad. 

Etter å ha tilbrakt mer enn 15 år av livet sitt på tokt, har Oddgeir Alvheim fått flere fisker oppkalt etter seg. Den siste i rekken ble nesten en oddgeiri.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at den kan fiskast inntil 70.000 tonn reker i Barentshavet i 2019.

– I år ser vi korleis torsken beveger seg naturleg på gytefeltet. Neste år skyter vi seismikk for å sjå om frykta blir større enn kjønnsdrifta.

Prinsesse Ingrid Alexandra er gudmor når Norges nye forskningsskip, isbryteren «Kronprins Haakon», døpes i Tromsø. 

I haust laga stjernekokken lekre rettar av småfisk frå havdjupet. Faren var at gjestane kunne få diaré. No har forskarane undersøkt kor mykje det er av det problematiske diaréfeittet i dei små godbitane, og om dei har andre skadelege stoff i seg.