Nyheter

Seks fartøyer fra fem land trålte i sommer over tre millioner kvadratkilometer hav etter kunnskap om makrellbestanden. I årets tokt fant forskerne betydelig mindre makrell enn i fjor, særlig i vest.

Havforskarane har funne snøkrabbe i eit større område i Barentshavet enn tidlegare.
– Det skuldast først og fremst at vi har brukt annan reiskap denne gongen, seier havforskar Ann Merete Hjelset.

HI-forskere utfører feltarbeid i Nordøyan i Vikna kommune i Trøndelag fra 28. august til 5. september. 

"Dette er merkebåten. Team 13 har observert makrellstørje i overflata." Slik laud meldinga etter fire timars fiske den første dagen i prosjektet.

Mange villaks kommer aldri tilbake til elven – hva skjer med dem i havet? Det vet vi lite om i dag. Store merkeforsøk og laksetråling skal bidra til å gi forskerne svar. I dag er det kickstart for det nye forskningsprosjektet.

I en nettsak i Dagens Næringsliv blir det stilt spørsmål til en kommentar som ved en feil kom med i en kronikk om Lofoten, Vesterålen og Senja på HIs hjemmesider. Kommentaren er ikke i strid med vårt budskap i kronikken, slik det kan se ut av saken i DN.

46 år før plasthvalen strandet på Sotra fant havforskere plast i magen til en hval utenfor Canada. Det viser et nyoppdaget notat.

Barentshavet er et rent og rikt havområde, men det blir stadig gjort nye funn av mikroplast og marint søppel også her. For første gang vet forskerne hvor mye søppel det dreier seg om, og at mesteparten av det er plast.

I dag startar det årlege økosystemet i Barentshavet. For 15. gang skal norske og russiske havforskarar undersøke «alt» i det store havområdet og samle viktige forskingsdata.

Men ikkje kor som helst: – Vi veit no korleis du kan auke torskefangsten med lys i teiner. Ei rekke utfordringar gjenstår før det kan brukast kommersielt.

Denne uken går fiskerimessen Nor-Fishing av stabelen i Trondheim. Du kan møte representanter fra Havforskningsinstituttet som holder korte foredrag og står på stand under messen.

Etter lang tids fråvær svømmer makrellstørja igjen i norsk farvatn. Har du sett ho? I så fall vil havforskarane vite det.

Jodnivået er lavt hos gravide og ammende i Norge, viser flere undersøkelser. En ny undersøkelse av 220 barnehagebarn viser derimot at barna har et tilstrekkelig nivå av jod.

De foreløpige resultatene i EGGTOX-prosjektet viser klart at alle undersøkte fiskeegg- og larver får store skader når de blir utsatt for ulike doser av olje. Det vi ennå ikke vet, er hvilke konsekvenser skadene gir på lang sikt. 

SJÅ DRONEVIDEO: Å møte på ei brugde kan utan tvil vere skremmande. Men eigentleg er det berre å nyte synet av den elegante kjempa.

Kronikk i DN 11.08.18: Oljeaktivitet og fiskeri kan kombineres. Men for Lofoten, Vesterålen og ved Senja er det ikke tilrådelig. Havforskningsinstituttet har gitt et utvetydig forvaltningsråd om å ikke åpne for oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

I 1978 la den gamle selfangstskuta «Aarvak» ut på sin nest siste ishavsreis. Arne Bjørge mønstret på som førstereis student. I dag er selfangstnæringen på vei til å dø ut, og havforskeren tar et tilbakeblikk.

Alle nye fiskearter som blir funnet i norske farvann skal registreres med eget nummer og arkiveres på museum. Nå er det dvergfjesingen sin tur.

I dag starter det første toktet med det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon». Toktet skal gå i området øst for Svalbard og er en del av Arven etter Nansen-prosjektet.

De innleide fiskebåtene «Kings Bay» og «Vendla» har nå klappet til kai i Tromsø. Dermed er sommerens store makrell- og økosystemtokt over. Fra 1. juli til 6. august har de to norske fiskebåtene sammen med fire andre fartøy fra Island, Færøyene, Grønland og Danmark dekket et område på 3.5 millioner kvadratkilometer.

Nye, detaljerte kart gjør at fiskere kan se landskapet på havbunnen på en helt annen måte.

Det store internasjonale makrell- og økosystemtoktet har ennå omtrent en uke igjen. Mengdemåling av makrell, sild og kolmule og en rekke andre vitenskapelige gjøremål går etter planen. De to norske båtene, «Kings Bay» og «Vendla», arbeider seg videre nordover mot Bjørnøya og Svalbard, før toktet avsluttes og båtene klapper til kai i Tromsø 6. august. 

Husker du de mystiske, store geléballene som ble observert av dykkere i fjor sommer? Gjennom såkalt grasrotforskning har forskere samlet inn mer informasjon om fenomenet. Men de trenger fremdeles din hjelp.

Den norske delen av det store internasjonale makrell- og økosystemtoktet er halvveis. Toktlederne Geir Odd Johansen og Kjell Rong Utne som har sjefet på hver sitt norske fartøy, kommer her med en oppdatering på hvordan det har gått i år frem til mannskapsbytte i dag, fredag.

En ny flatfiskart i Østersjøen, den såkalte østersjøflyndren, har fått det latinske navnet Platichthys solemdali etter havforsker Per Solemdal. Genetiske studier i 2017 bekreftet at denne flyndren var en ny fiskeart. 

Prinsippet er enkelt: Ein multikopter-drone flyg over sildestimane og «duppar» eit vitskapleg ekkolodd frå ein 9 meter lang kabel. Dette sender data om fiskestimen tilbake til båten i sanntid. Same metode kan forbetre måling av stimstørrelse i notfangsten mens det framleis er råd å sleppe han.

Presse og publikum langs hele kysten spør hvorfor blåskjellene blir borte fra steder de «alltid har vært». Her svarer forskerne på hva vi vet om forsvinningsmysteriet. 

Ein brei allianse mot marin forsøpling er inngått på Kongsberg no i sommar. Klaveness rederi, Kongsberg Gruppen, Havforskingsinstituttet og Rederiforbundet skal utvikla eit kartleggingskonsept for plast i havet.

Ved å analysere feittet til rømt oppdrettslaks, kan forskarane sjå om fisken nyleg har rømt eller om den rømte som ungfisk. Resultatet viser at forholdet mellom tidleg og nyleg rømt laks kan variere frå elv til elv.

Kronikk på nordnorskdebatt.no 04.07.18: Oppdrettslaks som har vært lenge på rømmen har levd som en villfisk. Det kan gi den en fordel sammenlignet med nylig rømt fisk når de entrer gyteplassen – og det gir oss behov for å vite hvor lenge den har vært på frifot.