Nyheter

Etter lang tids fråvær svømmer makrellstørja igjen i norsk farvatn. Har du sett ho? I så fall vil havforskarane vite det.

Jodnivået er lavt hos gravide og ammende i Norge, viser flere undersøkelser. En ny undersøkelse av 220 barnehagebarn viser derimot at barna har et tilstrekkelig nivå av jod.

De foreløpige resultatene i EGGTOX-prosjektet viser klart at alle undersøkte fiskeegg- og larver får store skader når de blir utsatt for ulike doser av olje. Det vi ennå ikke vet, er hvilke konsekvenser skadene gir på lang sikt. 

SJÅ DRONEVIDEO: Å møte på ei brugde kan utan tvil vere skremmande. Men eigentleg er det berre å nyte synet av den elegante kjempa.

Kronikk i DN 11.08.18: Oljeaktivitet og fiskeri kan kombineres. Men for Lofoten, Vesterålen og ved Senja er det ikke tilrådelig. Havforskningsinstituttet har gitt et utvetydig forvaltningsråd om å ikke åpne for oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

I 1978 la den gamle selfangstskuta «Aarvak» ut på sin nest siste ishavsreis. Arne Bjørge mønstret på som førstereis student. I dag er selfangstnæringen på vei til å dø ut, og havforskeren tar et tilbakeblikk.

Alle nye fiskearter som blir funnet i norske farvann skal registreres med eget nummer og arkiveres på museum. Nå er det dvergfjesingen sin tur.

I dag starter det første toktet med det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon». Toktet skal gå i området øst for Svalbard og er en del av Arven etter Nansen-prosjektet.

De innleide fiskebåtene «Kings Bay» og «Vendla» har nå klappet til kai i Tromsø. Dermed er sommerens store makrell- og økosystemtokt over. Fra 1. juli til 6. august har de to norske fiskebåtene sammen med fire andre fartøy fra Island, Færøyene, Grønland og Danmark dekket et område på 3.5 millioner kvadratkilometer.

Nye, detaljerte kart gjør at fiskere kan se landskapet på havbunnen på en helt annen måte.

Det store internasjonale makrell- og økosystemtoktet har ennå omtrent en uke igjen. Mengdemåling av makrell, sild og kolmule og en rekke andre vitenskapelige gjøremål går etter planen. De to norske båtene, «Kings Bay» og «Vendla», arbeider seg videre nordover mot Bjørnøya og Svalbard, før toktet avsluttes og båtene klapper til kai i Tromsø 6. august. 

Husker du de mystiske, store geléballene som ble observert av dykkere i fjor sommer? Gjennom såkalt grasrotforskning har forskere samlet inn mer informasjon om fenomenet. Men de trenger fremdeles din hjelp.

Den norske delen av det store internasjonale makrell- og økosystemtoktet er halvveis. Toktlederne Geir Odd Johansen og Kjell Rong Utne som har sjefet på hver sitt norske fartøy, kommer her med en oppdatering på hvordan det har gått i år frem til mannskapsbytte i dag, fredag.

En ny flatfiskart i Østersjøen, den såkalte østersjøflyndren, har fått det latinske navnet Platichthys solemdali etter havforsker Per Solemdal. Genetiske studier i 2017 bekreftet at denne flyndren var en ny fiskeart. 

Prinsippet er enkelt: Ein multikopter-drone flyg over sildestimane og «duppar» eit vitskapleg ekkolodd frå ein 9 meter lang kabel. Dette sender data om fiskestimen tilbake til båten i sanntid. Same metode kan forbetre måling av stimstørrelse i notfangsten mens det framleis er råd å sleppe han.

Presse og publikum langs hele kysten spør hvorfor blåskjellene blir borte fra steder de «alltid har vært». Her svarer forskerne på hva vi vet om forsvinningsmysteriet. 

Ein brei allianse mot marin forsøpling er inngått på Kongsberg no i sommar. Klaveness rederi, Kongsberg Gruppen, Havforskingsinstituttet og Rederiforbundet skal utvikla eit kartleggingskonsept for plast i havet.

Ved å analysere feittet til rømt oppdrettslaks, kan forskarane sjå om fisken nyleg har rømt eller om den rømte som ungfisk. Resultatet viser at forholdet mellom tidleg og nyleg rømt laks kan variere frå elv til elv.

Kronikk på nordnorskdebatt.no 04.07.18: Oppdrettslaks som har vært lenge på rømmen har levd som en villfisk. Det kan gi den en fordel sammenlignet med nylig rømt fisk når de entrer gyteplassen – og det gir oss behov for å vite hvor lenge den har vært på frifot.

Resultatene etter årets økosystemtokt i Norskehavet er klare: Årets bestandsindeks er 20 prosent høyere enn fjorårets. Femåringene har vokst seg større.   

Ved hjelp av flere hundre fluoriserende fettmolekyl i tarmen hos gjennomsiktige sebrafisklarver fant forskerne en ny metode som forteller hvordan fisk fordøyer fett.

Sommartid er tid for det årlege tråltoktet etter makrell. Med også Danmark på laget, samarbeider fem land om å kartlegge mengda makrell og utbreiinga deira.

I den årlege overvakinga av norsk fiskefôr fann forskarane ingen uønskte stoff over grenseverdiane. Nokre funn vil dei sjå nærmare på.

For andre år på rad er det fleire kvinner enn menn som tek doktorgrad og post doc-studiar ved Havforskingsinstituttet.

Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet gjennomfører helseovervåking på vill laksefisk på oppdrag fra Mattilsynet. Programmets har som overordnede mål å undersøke kilder til og forekomst av smittestoff i vill laksefisk, og har spesielt fokus på virus som er vanlig og forårsaker sykdom i oppdrett.

Neste års kvoteråd for torsk, hyse, sei, hvitting og rødspette i Nordsjøen er nå klare. Seibestanden er i god forfatning og kvoterådet går derfor opp fra i fjor. Rådene for torsk, hyse, og hvitting går ned.

I 2017 ble over 13 000 oppdrettsfisk undersøkt for ulovlige og uønskede stoffer. Resultatene viser at nivåene av miljøgifter er under EUs grenseverdi, og det var ingen funn av ulovlige legemidler.

I august går både Arendalsuka og fiskerimessen Nor-Fishing av stabelen. Du kan møte representanter fra Havforskningsinstituttet under begge arrangementene.

23 kilometer med kabel og første del av havobservatoriet var på plass i 2015. Nå skal nye 37 kilometer kabel legges utenfor Vesterålen slik at ytterligere fire observasjonspunkter kan kobles på kabelen.

Arktis krymper. Det nordlige Barentshavet skifter raskt fra arktisk til atlantisk klima, viser en ny studie. Klimaskiftet kan føre til at hele Barentshavet blir varig isfritt, året rundt, med store ringvirkninger for natur og samfunn.