Nyheter

For å hindre for stor nedfisking av leppefiskbestandene langs kysten foreslår Havforskningsinstituttet at kysten deles inn i områder der det kun åpnes for fiske av leppefisk hvert tredje år. I tillegg anbefales både minste- og maksmål for de ulike artene. På den måten kan fiskene som har størst gytepotensial, det vil si de største individene, bli igjen i sonene slik at de lokale bestandene kan klare å hente seg inn igjen.

Årets økosystemtokt viser at det er mye torskeyngel i Barentshavet, mens yngel fra andre arter ligger på middels nivå. Mangelfull dekning gjør at yngelmengden kan være underestimert for noen arter.

Havforskningsinstituttet sin lakselusmodell er en viktig kunnskapsbrikke når instituttet er med på å gi råd til det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen, også kjent som trafikklyssystemet. Modellen beregner hvordan lus sprer seg og om den er smittsom for laksefisk, og viser dermed hvor det er risiko for at vill laksefisk kan få lus på seg.

I det gamle forsøksbassenget i Flødevigen skal sjøaure frå Tvedestrand no rase rundt. Stipendiat Susanna Thorbjørnsen vil la rørslene til fisken fortelje kva personlegheit han har.

For to uker siden viste det seg at en feil i konvertering av gamle data hadde ført til at årets beregning av sildebestand er blitt for høy. Nå har ICES gjort en ny beregning som tilsier en 14 prosent lavere bestand ved starten av 2017. Det resulterer i at kvoterådet for 2018 reduseres med 30 prosent.

En styringsgruppe satt ned av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har levert faglig råd om dødelighet hos villaks som følge av lakselus. Dette ligger til grunn for NFDs videre arbeid med trafikklyssystemet for kapasitetsjustering for ørret- og lakseproduksjon.

Ein stor del av Bergens siste bestand av elvemuslingar har gått tapt. Etter å ha obdusert muslingane kan ikkje forskar Stein Mortensen peika på ei klar årsak – men skjella kan ha blitt utsett for ein ytre påverknad, som giftstoff eller kjemikaliar.

Havforskingsinstituttet har gjort forsøk med teiner med lys på 250–300 meters djup i Barentshavet. Det ser ut som det skal meir til enn lys for å lokka snøkrabben i teina. Ny plassering av opninga kan vera det som får krabbane til å gå heilt inn i teina.

"G.O. Sars" lokaliserte vraket i natt ved hjelp av multistråleekkolodd på ca. 200 meters dyp nordøst for Svalbard. Observasjonene ble sammenholdt med etterprosesserte data fra undevannsfarkosten Hugin AUV, og begge hadde samme observasjon. "G.O. Sars" har ved hjelp av videorigg filmet vraket (og filmer fortsatt).

Folk flest kaller dem «øresteiner». Havforskerne sier «otolitter». Noen ganger blir de omtalt som «ferdsskrivere». Det er fordi beinkrystallene inneholder informasjon om hvordan fisken har levd.

Påverkar oppdrettsanlegg vandringa, gytinga og rekrutteringa til torsken? Gjennom å følge Smøla-torsk tett, skal ICOD-prosjektet finne svar.

I over ti år har et felles norsk-russisk forskerteam overvåket nivåene av radioaktivitet i Barentshavet. Det er mange mulige utslippskilder, men likevel lite radioaktiv forurensning i området, viser ny rapport.

Det er oppdaget feil i inputdata til ICES knyttet til bestandsrådgivning på norsk vårgytende sild. 

Masterstudent Kamilla Furseth set lysfeller og kamera i sjøen for å finne ut kva lys krill likar best. Krillen skal igjen lokke fisk inn teiner.

Fritidsfiskerne rapporterer fangster på det jevne, nesten halvparten slippes ut igjen.

– Dette er et bra budsjett for oss. Forutsigbare rammer gjør at vi holder stø kurs og kan navigere langsiktig slik det høver seg et havforskningsinstitutt, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.

Havforskningsinstituttet får 11 millioner kroner til krilltokt i Antarktis vinteren 2018–2019; når det er sommer på den sørlige halvkule. Toktet skjer med det nye isbrytende forskningsskipet «Kronprins Haakon». 

Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) tilrår at det kan fiskes inntil 205.000 tonn lodde i Barentshavet til neste år. Under årets økosystemtokt ble det registrert mye lodde. Derfor mener havforskerne det er forsvarlig å åpne for loddefiske i 2018.

Første forsøk på å sjekke om laks uten kjønnsceller blir kjønnsmodne eller ikke, har vært vellykket. Ved å framprovosere tidlig kjønnsmodning ved hjelp av lys- og temperaturmanipulering, ble over halvparten av fisken i kontrollgruppen kjønnsmoden, mens laksen uten kjønnsceller ikke modnet.

Det ligger over 100 millioner store og små «søppelbiter» på bunnen i Barentshavet, mye er gammelt fiskeutstyr. Den samlede vekten er anslått til 79 000 tonn.

Enkelte år kan ein god slump torskelarvar frå Lofoten hamne ved Nordaust-Grønland. Dette kan bli eit nytt leveområde for den nordaustarktiske torsken.

Havforskingsinstituttet jobbar med ein modell som skal anslå kor mykje stortare som veks langs Norskekysten. For å teste om modellen held vatn, plukkar forskarane sjølv stikkprøver frå havbotnen.

Havforskingsinstituttet meiner at det ikkje bør opnast for oljeboring på Vikingbanken. I sum kan oljeboring her medføra dårlegare miljøtilstand og auka miljørisiko for den sårbare og verdifulle tobispopulasjonen som lever på banken.

Vi har sett en god del lodde under årets økosystemtokt. Dermed er det bedre utsikter for loddebestanden enn på flere år, sier havforsker Georg Skaret. Skaret har vært toktleder på den siste delen av det store norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet.

Plast og avfall på havbunnen og kartlegging rundt Svalbard er blant temaene på MAREANO-konferansen i Oslo 18. oktober. Det er fremdeles mulig å melde seg på.