Økte klimagassutslipp gjør sjøvannet surere. Havforsuring kalles gjerne «det andre CO2-problemet» – og vingesneglene er blant de første som merker konsekvensene.
Når havet blir varmare, forflyttar fisk seg og får nye matvanar. Nytt HI-leia prosjekt skal finne ut korleis det vil påverke sjømaten vi et i framtida.
Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.
Siden 2004 har havforskere registrert mange flere arter i Barentshavet enn tidligere. Det skyldes at de har blitt flinkere til å identifisere de «ukjente» artene i området.
I alt 585 seler, hvaler og isbjørner har sendt data hjem og fortalt forskere hvilke områder de trives aller best i. Det kan hjelpe oss til å ta bedre vare på disse områdene.
Forskningsrådet har bevilget 12 millioner til et prosjekt som skal gi en bedre forståelse av forurensning langs iskanten og hvordan det vil påvirke nøkkelarter i området.
Hvert år tilbringer forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet flere tusen døgn på tokt og i felt. De overvåker det som skjer i de norske havområdene og langs kysten vår, slik at vi har best mulig kunnskap når vi gir råd.
Forskere undersøkte hvilke forurensningskilder fra oljeindustrien som ga DNA-skader hos fisk. Nå skal de bruke metoder fra kreftforskning for å få flere svar.
Vatnet som kjem inn i Barentshavet blir mindre nedkjølt enn før. Det har stor betydning for klimaet i området, og kan føre til at fisk og anna liv vil flytta på seg.
Kunnskapsgrunnlaget vårt bygger på lange tidsseriar, årlege økosystemtokt og ressursovervaking. I denne nyheitsoppsummeringa kan du lese meir om det vi veit om den sårbare iskantsona.
Hjerteutviklingen hos polartorskelarvene blir alvorlig skadet, selv ved meget lave doser. Det gjør sjansen for å overleve minimal, for en av de viktigste artene ved iskanten.
Polartorsken slit med rekrutteringa på grunn av varmare hav og mindre isdekke i Barentshavet. Det er hovudkonklusjonen i ein prislønt forskingsartikkel signert fire HI-forskarar.
«Polarfronten» er et begrep som hyppig blir brukt i medier og debatt. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor er denne fronten viktig? Vi oppsummerer kunnskapen vi har i dag.
Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.
Kronikk på dagbladet.no, 26.06.18: Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
I 2017 var temperaturen fortsatt over normalen i alle de norske havområdene. Vil du vite mer om hvordan det står til med kysten og havområdene våre? Oppdatert klimastatus er nå tilgjengelig på hi.no.