Nyheter

En rekke av de utfordringene man ser i dagens oppdrettsanlegg kan reduseres dersom man flytter merdene lengre ned i vannmassene.

Kan samarbeid mellom forskarar, næring og forvalting gje færre lakselus? Akkurat det har vi sett på i Nordfjord.

Det store makrell- og økosystemtoktet er nå avsluttet. Hovedinntrykket er betydelig lavere makrellfangster under årets tokt sammenlignet med fjorårets. Ingenting tyder på at makrellen har vandret inn og beitet i Barentshavet i år, skriver toktleder Leif Nøttestad i denne siste løypemeldingen.

Kronikk i Fiskeribladet 27. juli: Kysten er ikke utkanten, men sentrum for den omstillingen Norge nå står oppe i. For å lykkes med et variert næringsliv, der vi også ivaretar natur og kultur, må forskning, forvaltning og næring dele kunnskap og samarbeide om å løse felles problemer.

Kronikk i Dagens Næringsliv 28. juli: Vi ønsker oss en mer offensiv rådgivning der fisk som kilde til viktige mikronæringsstoffer får en riktigere og tydeligere plass.

«Dugnad for Havet» har fått en stor tilhengerskare blant dere på norgesferie. Her får du noen tips til hvordan dine havfunn kan bidra i forskningen!  

Akkurat nå er havet fullt av mikroalger. Planteplankton er havets gress, og kan stå bak flere spennende fenomener. 

Hva som skjer med laksen etter at smolten har vandret ut fjordene og ut i havet, har lenge vært et mysterium. Nå vet vi at laks fra flere regioner i Europa samles i deler av Norskehavet.

Usikker på hvordan strandlek med dyrene fra havet best gjøres? Her kommer noen tips fra fagfolk. 

Det internasjonale makrell-økosystemtoktet i Norskehavet er i full gang med fem fartøy frå fire land som mellom anna skal kartlegga makrellbestanden. Her kjem første løypemelding frå forskingsdirektør Geir Huse som er toktleiar på første del av toktet.

Når temperaturen i vannoverflaten stiger til over 16 grader flykter torsken ned til dypere og kaldere vann. Andre arter trives bedre i det varme vannet. 

Klimaendringar og dårleg vêr kan gjere at fisk går under radaren til forskarane som skal telje han. No har forskarane rekna ut ei løysing.

I fem uker skal havforskarane dekke ti gonger Norges landareal i jakt på makrellen.

Vår nye tjeneste lar deg finne temperaturen i sjøen hvor som helst på kystlinja – og i havet.

Det internasjonale rådet for havforsking (ICES) kom i dag med kvoteråd for 2022 for botnfiskbestandane i Nordsjøen og områda rundt.

Han har fisket 88 arter og lå en stund på 200 fisketurer i året. Jan Hinriksson gir deg sine beste fisketips.

I 2020 undersøkte HI 141 prøvar av fiskefôr og fôrmiddel på oppdrag for Mattilsynet. Ingen av prøvane inneheldt uønskte stoff over øvre grenseverdiar.

Lave andeler rømt oppdrettslaks i elvene i fjor, men fremdeles mye rømt laks i enkelte elver.

HI har gjennom 10 år bidratt i arbeidet med å få på plass en internasjonal avtale for å hindre uregulert fiske i internasjonalt område i Polhavet.  

Ved hjelp av satellittmerker, ser forskerne på reiseruta til utvandrende villaks. Dette kan gi verdifull informasjon om hva som skjer med laksen når den kommer ut til storhavet.

Seks HI-ledede prosjekter fikk til sammen 62,6 millioner fra Forskningsrådet.

Det er én av konklusjonene etter fire års forsknings på fritidsfiske.

Plastproblemet går i dag på tvers av alle grenser mellom land og økosystemer. Derfor krever også plastforskningen en helhetlig og global tilnærming, mener forskerne bak et nytt initiativ.

One Ocean-studentene fikk en forsmak på hvordan de skal samle forskningsdata når de seiler verdenshavene med Statsraad Lehmkuhl det neste året.

Plast som driver i land på syv utvalgte strender langs norskekysten og på Svalbard kommer fra havområdene i nærheten. Det viser en ny studie.

Liten påvirkning på miljøet, behov for mer mat fra havet og høsting lavt i næringskjeden gjør at havforskerne anbefaler at det legges til rette for dyrking av tare i Norge. Samtidig peker de på faren for spredning av gener og etablering av fremmede arter på anleggene.

En ekspertgruppe har sett med nye øyne på alle de særlig verdifulle områdene i norske havområder (SVO-er). De går inn for færre og større områder, som også fanger opp samspillet i havmiljøet.

Unge kvinner i Norge har for lite jod, hører vi ofte fra ernæringsforskerne våre. Hvorfor? Og hva har det med havet å gjøre?

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2022 blir redusert med 177 120  tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse og blåkveite blir reduserte til neste år.

Årets metoderevisjon for kysttorsk har resultert i en ny deling av bestanden. Fra i år gir ICES separate råd for bestandene nord og sør for 67°N.