Nyheter

Det årlege botntråltoktet i Barentshavet er inne i sluttfasen.

Det har gått nedover med skreien sør for Lofoten dei siste åra. I fjor fann forskarane for første gong ikkje ein einaste skrei i Borgundfjorden ved Ålesund. 

Føre-var-omsyna vert vekta tyngre enn tidlegare grunna ny kunnskap.

Nok larvar kan slå seg ned i heimtraktene til at det er mogeleg med ein eigen torskebestand kring Jan Mayen, syner nye resultat.

Vi anbefaler det største kvotekuttet på over 30 år – fordi det er helt nødvendig.

Kvoterådet for nordaustarktisk torsk går ned med 31 prosent.

Det tredje bilaterale kvoterådet for Barentshavet vert lagt fram i Tromsø.

Det gjer forskarane – og ein genetisk dobbeltsjekk viser at dei plar treffe blink.

Den gjør fiskekjøttet om til flytende, geléaktig masse. Nå er Kudoa funnet i både skrei og kysttorsk.

Havforskarane har identifisert dei sju antatt viktigaste kjeldene til risiko for torsken.

....i år også. Nå er årets skreikart klart. 

Lavere fangstrater enn tidligere gjør at Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke gjennomføres noe kartleggingsfiske av torsk ved Jan Mayen i 2024.

Ny studie tyder på at varmt klima ikkje nødvendigvis gir store «barne- og ungdomskull».   

Vandringen til hjemmekjær kysttorsk og rastløs skrei ikke er så ulik som antatt.

Høgare havtemperaturar fører ikkje til høgare kvikksølvkonsentrasjonar i nordaustarktisk torsk, syner ny gransking.

Et utslipp i Lofoten vil utsette egg og larver for gradvis mer olje over flere døgn, med en markant «topp» på noen timer. 

Og den skreien forskerne så, befant seg stort sett på yttersiden av Lofoten – ikke i Vestfjorden.

Torskerådet er 20 prosent lågare enn året før og lågast sidan 2008.

Kan forsvinne i enkelte områder. 

Korleis kan det stå dårleg til med torsken, når fiskarane i Nord-Norge får masse torsk? Havforskar Sigurd Heiberg Espeland forklarer.

Kvoterådet for 2023 er dermed litt lavere enn for året før.

Selv små endringer i temperaturen i vannet påvirket torskeyngel negativt i en ny studie.

Millioner av kjønnsmoden skrei vandrer nå fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte.

Spekklaget hos vågehvalen går ned når torskebestanden går opp, viser en ny studie.

Det er 20 prosent lågare enn året før og lågast sidan 2009.

Det første bilaterale kvoterådet for skrei, hyse og snabeluer i Barentshavet er no klart. 

– Vi må finne gode løysingar for likevel få gitt kvoteråd, seier forskingsdirektør Geir Huse.  

Folk har alltid vore nysgjerrige på kva andre et. Fiskarar og fangstfolk har opna magar til alle tider for å sjå kva fangsten deira har ete.

Prøvefisket i 2021 bør ha en totalkvote på 600 tonn, anbefaler Havforskningsinstituttet.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2022 blir redusert med 177 120  tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse og blåkveite blir reduserte til neste år.