Nyheter

Vi anbefaler det største kvotekuttet på over 30 år – fordi det er helt nødvendig.

Kvoterådet for nordaustarktisk torsk går ned med 31 prosent.

Det tredje bilaterale kvoterådet for Barentshavet vert lagt fram i Tromsø.

Det gjer forskarane – og ein genetisk dobbeltsjekk viser at dei plar treffe blink.

Den gjør fiskekjøttet om til flytende, geléaktig masse. Nå er Kudoa funnet i både skrei og kysttorsk.

....i år også. Nå er årets skreikart klart. 

Lavere fangstrater enn tidligere gjør at Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke gjennomføres noe kartleggingsfiske av torsk ved Jan Mayen i 2024.

Vandringen til hjemmekjær kysttorsk og rastløs skrei ikke er så ulik som antatt.

Et utslipp i Lofoten vil utsette egg og larver for gradvis mer olje over flere døgn, med en markant «topp» på noen timer. 

Og den skreien forskerne så, befant seg stort sett på yttersiden av Lofoten – ikke i Vestfjorden.

Torskerådet er 20 prosent lågare enn året før og lågast sidan 2008.

Kan forsvinne i enkelte områder. 

Korleis kan det stå dårleg til med torsken, når fiskarane i Nord-Norge får masse torsk? Havforskar Sigurd Heiberg Espeland forklarer.

Kvoterådet for 2023 er dermed litt lavere enn for året før.

Selv små endringer i temperaturen i vannet påvirket torskeyngel negativt i en ny studie.

Millioner av kjønnsmoden skrei vandrer nå fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte.

Spekklaget hos vågehvalen går ned når torskebestanden går opp, viser en ny studie.

Det første bilaterale kvoterådet for skrei, hyse og snabeluer i Barentshavet er no klart. 

Det er 20 prosent lågare enn året før og lågast sidan 2009.

– Vi må finne gode løysingar for likevel få gitt kvoteråd, seier forskingsdirektør Geir Huse.  

Folk har alltid vore nysgjerrige på kva andre et. Fiskarar og fangstfolk har opna magar til alle tider for å sjå kva fangsten deira har ete.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2022 blir redusert med 177 120  tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse og blåkveite blir reduserte til neste år.

Prøvar av norsk og kanadisk torsk samla inn mellom 1907 og i dag avslører at fisken sitt DNA har vore stabilt over tid.

Under havoverflaten er nå gytesesongen i full gang for torsken. Dans og sang er nøkkelingredienser.

Millioner av kjønnsmoden skrei vandrer nå fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte.

På årets skreitokt fant forskerne rekordstor tetthet av skrei på Henningsværstrømmen og ved Røst. Vanligvis vil disse grunne områdene være for kalde til gyting. Forskerne tror høyere temperatur gjorde det mulig.

«Årringar» frå øyresteinar fortel om korleis torsken har blitt påverka gjennom eit hundreår av fiskeri, beiteforhold og klimaendringar.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2021 blir auka med 147 600 tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse, sei og snabeluer kan auke til neste år.

Når torsken får mindre av livretten sin, går den etter sine egne.

Med klimaendringene endrer også skreien gytemønster.