2019

De siste årene har den invaderende stillehavsøstersen fått mye oppmerksomhet, mens vår egen flatøsters har levd et ufortjent liv på skyggesiden. Ikke mange vet at dette knudrete, rare dyret er et utsøkt sjømatprodukt, som til og med har holdt seg friskt – mot alle odds.

4. april tar havforskarane over bergensrestauranten Lysverket. Dei byr på framtidas delikatesser frå havet med nerdekunnskap attåt.

Havforskerne fant mest gytemoden lodde utafor Vest-Finnmark under loddetoktet. Samtidig prøvde de ny metodikk for å kartlegge innsiget av gytelodde. Loddemengden i toktområdet ble beregna til litt under 300 000 tonn.

Det endelige kvoterådet for reke i Skagerrak for 2019 er på 6163 tonn. Det er en nedgang på 2873 tonn sammenlignet med det foreløpige rådet for 2019.

Fiskere, forskere og forvaltere jobber sammen for å dele kunnskap. Oversikten skal brukes til å kunne sikre bærekraftig bruk av Nordsjøen – også i framtiden. 

I Frakkfjord og Kjerringfjord i Vest-Finnmark er det satt ut lyttebøyer som skal registrere hvordan torsken i området vandrer. Fisken har fått akustiske merker som slår ut på bøyene.

For mange er sebrafisken mest kjend frå akvariet på hylla. Vi gjer plass til 9000 stykk i kjellaren på Nordnes.

– Jeg opplever nye ting hvert eneste år, sier havforsker Knut Korsbrekke. Han var toktleder på skreitoktet første gang i 1992. Under skreitoktet kartlegger havforskerne innsiget av torsk fra Barentshavet til gytefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Klimaperspektivet er til stades – anten direkte eller indirekte – i ein stor del av forskinga på Havforskingsinstituttet. Fredag heldt havforskingsdirektør Sissel Rogne appell under «Skolestreik for klimaet» i Bergen.   

Akkurat som dyr på land kan fisk brekke bein. Årsaken til disse bruddene er foreløpig et mysterium, men etter at skaden har oppstått, gror de sammen akkurat som på landlevende dyr.

Hvordan bruker vi kunnskap, ressurser og teknologi på beste måte når vi nå er i ferd med å nå klodens tåleevne?, spør arrangørene av klimakonferansen Horisont i Oslo i dag, 20. mars. Å bruke insekter som laksefôr er et av svarene fra HI. Flere innspill kom fra havforskingsdirektør Sissel Rogne som innledet under tema «Havets Helse: Det må handles nå». 

Kronikk på sysla.no 14. mars: Myndighetene har etablert det såkalte trafikklyssystem for å vurdere mulighetene for vekst i oppdrettsnæringen. For mye lus på villaksen har så langt gitt rødt lys på deler av Vestlandet. Hva kan gjøres?

De kan vandre 8000 kilometer og dykke ned til 2000 meters dyp, men må alltid opp til overflaten for å trekke pusten.

KNM Helge Ingstad kom på plass ved Haakonsvern i Bergen 3. mars. Nå kartlegges de endelige miljøkonsekvensene av havariet. HI undersøker om blåskjell har blitt utsatt for oljesøl. 

Norske og russiske havforskarar skal forske meir på plast i havet. Dei vil vite korleis plast påverkar dei marine økosystema og mattryggleiken.

Kvikksølv som ein finn i fisk ved Fedje kjem ikkje frå ubåtvraket. Det viser kvikksølvet sitt eige «fingeravtrykk».

Dei siste prøvane frå Henningsværboksen viser at det er meir enn 80 prosent skrei i fangstane. No er  det opp til Fiskeridirektoratet å avgjere om området skal opnast for større fartøy.

Om du et biff eller laks når du vil ned i vekt spelar inga rolle. Det er berre når du vil halde deg slank at du bør satse på laksen.

150 haveksperter fra over 50 land møttes i november i fjor for å foreslå tiltak mot de viktigste globale utfordringene havene står overfor. I dag overleverte havforskningsdirektør Sissel Rogne ekspertenes rapport til statsminister Erna Solberg.

En levende bydel med aktivitet store deler av døgnet, et samlingspunkt for de fremste havmiljøene i verden og et bærekraftig opplevelsessenter både for lokalbefolkningen og reiselivet. Slik ser Havforskningsinstituttet (HI) og Hurtigruten for seg fremtidens Dokken.

Insekter, mikroalger eller kanskje blåskjell? For at akvakultur skal kunne bidra med mer mat til en voksende verdensbefolkning, må forskerne finne nye fôrråvarer.

I dag starter toktet som skal kartlegge lodde som kommer til kysten for å gyte. Det er ti år sia sist Havforskningsinstituttet (HI) kartla loddebestanden vinterstid.

Havforskarane har samla all kunnskap om korleis bråket frå oljeleiting påverkar livet under vatn. Kunnskapen dannar grunnlaget for nye råd til myndigheitene.

På litt over seks uker observerte havforskerne mer enn 1200 kvaler i området nordøst for Antarktishalvøya. Finnkval og knølkval var de mest tallrike.

Oppdraget: reis fra sør til nord, for å fiske sjøørret og telle lakselus – og få betalt for det. Sommerjobben på HI passer best for dem som trives utendørs i alle varianter av «ekte, norsk sommervær». 

Skreien er på veg til Lofoten. Dermed går HI sine genetikarar i gang med ei årleg oppgåve: å analysere DNA-prøver frå Henningsværboksen – for å verne kysttorsken.

Den norske tidsserien over rømt oppdrettslaks er verdens mest omfattende og lengste serie som viser forekomst av rømt oppdrettslaks i naturen. Nå er alle data fra 1989 og fram til i dag kvalitetssikret gjennom vitenskapelig publisering i to artikler i ICES Journal of Marine Science.

En ny studie viser at de fleste fiskebestandene i Nordøst-Atlanteren har blitt gjenoppbygd på grunn av bedre fiskeriforvaltning.

Hver onsdag pendler Malin (24) fra Oslo til Flødevigen for å samle inn egg fra en oversett flyndre.

Gjennom samarbeid med REV Ocean får Havforskningsinstituttet (HI) mulighet til å realisere prosjekter vi ellers ikke ville hatt muskler til. Samarbeidet kan komme opp i verdier på flere hundre millioner – avhengig av størrelse og omfang på de enkelte prosjektene.