Nyheter

Silda tilbake i det nordlige Norskehavet, mindre konsentrasjoner av kolmule og mye makrell i nordvest er noen av høydepunktene fra årets makrell-økosystemtokt. 

Løse bolter i akseltetning til babord propellhus på «Kronprins Haakon» førte til oljelekkasje. Det var dette som førte til at toktet i Polhavet måtte avbrytes. Boltene er nå skrudd fast og sikret – det samme gjelder boltene på styrbord akseltetning.

Kronikk i Aftenposten 21.07.2019: Hoppekreps har den største muskelkraften som noensinne er målt på et dyr. Faktisk over ti ganger mer enn det som er målt for andre dyr.

Freistar du fiskelykka i sommar, kan det hende du får noko meir uvanleg på kroken enn dorsk torsk og andre vanlege fiskeslag. Her er nokre av dei mest vanlege uvanlege fiskeslaga i våre farvatn.

Visste du at månefisk på norsk er solfisk på engelsk?
– Månefisken er en fantastisk skapning som på engelsk har fått navnet "Ocean sunfish" (oseanisk solfisk), forteller forsker Knut Korsbrekke. Han er på tokt med forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen i det sørlige Atlanterhavet vest for Angola og har kommet over en del månefisk.

Forskerne har dokumentert lekkasje fra vraket av den sovjetiske atomubåten. Det er likevel ingen fare for folk eller fisk.

Utkast av torsk i det norske kystfisket med garn er under 1 prosent, viser en ny studie.

Forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» er på kartleggingstokt i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker.

I den årlege fôr-undersøkinga var det ingen uønskte stoff over grensenivå, men funn av bakteriar, sprøytemidlar og muggsoppgift.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at kvoten for den nordlege bestanden av lysing blir redusert med vel 25 prosent i høve til årets kvote.

6. juli går forskningsfartøyet G.O. Sars fra kai i Tromsø med kurs mot den sunkne russiske atomubåten Komsomolets. Målet er å finne ut om det er radioaktiv lekkasje fra vraket. 

Havforskningsinstituttet og Kongsberg Maritime utvikler sensorteknologi for registrering av mikroplast i havet. Da passet det godt at havforskningsdirektør Sissel Rogne snakket om rene og rike hav inn i evigheten.

Det arktiske havmiljøet er unikt – og vi vet lite om hvilke organismer som lever der. Det betyr at potensialet for å finne nye molekyler, gener og biologiske prosesser er stort, når forskningsfartøyet Kronprins Haakon i dag drar på tokt mot Nordpolen. 

Fiskarar, oppdrettarar, fritidsfiskarar og skipsfart — det er mange som held på med mykje langs Vestlandskysten. Forskarane har forsøkt å kartleggje om og når sameksistensen blir trøblete. 

Der så hun den igjen. Illustrasjonen som viser hvordan fiskesamfunn flytter seg mot nordøst i Barentshavet – denne gangen i Berlin, på ministermøtet om forskning i Arktis.

Torskebestanden i Nordsjøen er i dårlig forfatning, og kvoterådet for 2020 reduseres derfor med 70 prosent i forhold til årets fastsatte kvote. Rådene for de andre fiskeartene går også ned, men det i mindre grad.

I dag legger forskningsfartøyet «Johan Ruud» til kai for siste gang i forskningas tjeneste. Havforsker Tore Haug sier det er vemodig å ta farvel med båten.

– Det er ikkje unormalt, seier havforskar Tone Falkenhaug. God formeiring og mykje mat, kan gi oppblomstring av maneter.

Resultatene etter årets økosystemtokt i Norskehavet er klare: Årets bestandsindeks for nvg-sild er på samme nivå som i fjor. 2013-årsklassen dominerer.

Foreløpige tall fra overvåking av lus på villfisk viser at det er mye lakselus på ung villaks og sjøørret i Sognefjorden. I Hardanger og Rogaland rapporteres det derimot om  lite lus på undersøkt fisk.

Langs vestlandskysten dukkar det no opp observasjonar av store mengder tobisyngel heilt inne i fjæresteinane. Fram til 70-talet var dette eit årleg fenomen.

Hva skjer med verdens største torskebestand når klimaet endrer seg?

Hvor stor er den totale belastningen vi utsetter det unike kyst- og fjordlandskapet vårt for?

I perioden 2014-2018 har Havforskningsinstituttet analysert saltnivået i utvalgte matvarer. Nå er rapporten klar.

Undersøkelsene som HI har gjennomført etter havariet til KNM Helge Ingstad, viser at det har vært liten skade på det marine livet. Den generelle effekten av oljeutslippet har vært relativt lav. Det er konklusjonen i ny rapport. 

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2020 blir redusert med 35 000 tonn i forhold til årets kvote. I tillegg går ICES inn for at kvotene for hyse og sei aukar til neste år.

Klimaendringene og effektene vi allerede ser, var et viktig tema da havforskningsdirektør Sissel Rogne holdt sin første årstale om "Havets tilstand". 

Taklar torsken å gyte i høgare temperaturar? Forskarane testa i praksis, og det viste seg fort at egga i det varmaste vatnet vart svært skrale. På sikt kan det bety at torsken vil gyte lenger nord enn før.

I år er det 150 år siden Johan Hjort (1869–1948) ble født. Han var marinzoolog, landets første fiskeridirektør og en institusjonsbygger nasjonalt og internasjonalt. Som fiskeridirektør var han en pådriver for å modernisere fiskeriene.

Den blir nemlig ikke født sånn. Lyset spiller en viktig rolle i hvordan flyndrefisker får sitt karakteristiske utseende, har forskere funnet ut.