Nyheter

20.-21. november samles verdens fremste haveksperter i Bergen. Havforskningsinstituttet er vertskap for konferansen som Erna Solberg lanserte på G7-møtet i sommer.

Avkom av rømt oppdrettslaks ser i stor grad ut som villaks. Selv om det er påvist genetiske endringer i ville bestander, har det vært vanskelig å påvise synlige endringer. Nå viser nye resultat at det fulle omfanget av disse endringene er skjult i naturen, men at de kan utløses av riktige miljøbetingelser.

Institute for Marine Research (IMR) is, on behalf of the Norwegian Ministry for Foreign Affairs, responsible for a science conference to share new knowledge and suggest action points for the High-level Panel and G7 countries. 

Det internasjonale havforskingsrådet ICES rår til ei sildekvote som er opptil 53 prosent høgare enn førre råd. Det er ein ny haustingsregel som gjer utslag.

Kronikk i Aftenposten 18. oktober: «Atlantifisering» av havet nord og øst for Svalbard kan føre til endrede økosystemer.

På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet leder Havforskningsinstituttet et nyopprettet globalt nettverk for matsikkerhet og ernæring. I nettverket står sjømatens betydning for mat- og ernæringssikkerhet i fokus.

Norske og russiske havforskere skal lage et mer robust system for gjennomføring av tokt i Barentshavet. Forskningsdirektør Geir Huse sier HI kommer til å søke om tilgang til russisk sone «for sikkerhets skyld».

HI skal lede et nytt prosjekt som skal se på hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker økosystemet i Barentshavet. – En gladnyhet, sier forsker Mette Skern-Mauritzen.

Kronikk i Nordlys 16. oktober: Den nye isbryteren «Kronprins Haakon» kan tygge seg gjennom metertykk is i over tre knop. Nå baner tidenes mest avanserte norske forskningsfartøy vei for etterlengtet kunnskap fra Sørishavet.
 

For første gang er Havforskningsinstituttet mer på tokt med leiefartøy enn på egen kjøl.
– Samarbeidet med fiskeflåten gjør oss i stand til å dekke større områder og løse flere oppgaver, sier forskningsdirektør Geir Huse. 

Nå er knølhvalene på vandring, men hvor skal de? Du kan følge reisen deres live her.

HI har over lengre tid undersøkt om fleirstråla fiskeri-sonar kan brukast på forskingstokt på våre bestandar. I ein ny artikkel peikar forskarane på kva som gjer dette vanskeleg. 

Overvåkning av den sunkne atomubåten «Komsomolets» er et viktig oppdrag for Havforskningsinstituttet. Den ligger på 1680 meters dyp.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal samlokaliseres i et nytt bygg i Bergen. Da må man tenke nytt, stort og visjonært. En lokalisering for fremtiden med både kaifront og nok plass til å utvikle nye og innovative forskningsfasiliteter for Norges satsning på god forvaltning av havet.

Da Lene Christensen fikk en SMS 01:45 natt til søndag av en seer som fulgte med på livesendingen, skjønte hun hvor populær den var. Nå er Hummerteina live ferdig for i år.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) meiner det ikkje bør opnast for loddefiske i Barentshavet til neste år. Havforskar Bjarte Bogstad understrekar at det ikkje er snakk om kollaps i bestanden denne gongen.

En selvgående kajakk utstyrt med elmotor og ekkolodd kan gjøre vitenskapelige undersøkelser til en brøkdel av kostnaden til et forskningsskip – og samtidig forstyrre langt mindre. I sommer ble denne prototypen brukt for å undersøke samspillet mellom tobis og lunde ved fuglefjellet Runde.

Genetikerne Torild Johansen, Tanja Hanebrekke og Jon-Ivar Westgaard gleder seg over regjeringas forslag om penger til forskning på havets helse. De tror «miljø-DNA» kan øke kunnskapen om helsetilstanden i havet.

Unge hannlaks som blir utsatt for kontinuerlig lys og høy temperatur mens de fremdeles lever i ferskvann, kan starte kjønnsmodningen. Det er en ulempe ved produksjon av stor laksesmolt i oppdrettsnæringen.

Havforskningsinstituttets vitenskapelige råd hadde møte i København 2. og 3. oktober. Dette var det første møtet for «nye» Scientific Advisory Board (SAB) etter sammenslåingen med NIFES. Sissel Rogne og alle forskningsdirektørene var til stede.

Havforskingsdirektør Sissel Rogne seier det er «fabelaktig gledeleg» at regjeringa foreslår å løyve 37,5 millionar kroner til eit forskingstokt i Antarktis. Ho er også nøgd med at eit prosjekt om havets helse også får eit betydeleg beløp.

Fine omgivelser er viktig, og Havforskningsinstituttet markerer at høyblokka på Nordnes har fått en ansiktsløftning.

Russiske havforskere har hatt tekniske problemer med forskningsfartøyet sitt. Derfor har de ikke fått dekket hele den russiske delen av Barentshavet.

For andre år på rad har forskarar frå Havforskingsinstituttet tatt prøvar av leppefisk utanfor Flatanger og Smøla i Trøndelag. Målet er å undersøke genane til dei fargerike fiskane – og å sjekke om dei er berarar av virus eller bakteriar.

– Vi har sett lite l lodde under årets økosystemtokt. Rett nok har vi hatt en del gode registreringer på ekkoloddet, men det var i et begrensa område, sier havforsker Georg Skaret. Over helga skal havforskerne gi råd om neste års loddekvote.

Rognkjeks er dårlig til å svømme fort og tåler ikke vann over 18 grader. Det viser en ny studie som har undersøkt artens grunnleggende fysiologiske evner.

Det rosa slimet som plaget fiskere i Nord-Troms for tre år sia var rester av kolonimaneter. Det var arten Nanomia cara som dominerte i området. Det er første gang slik oppblomstring i denne delen av Atlanterhavet beskrives i faglitteraturen.

Hummaryngel fôra med realistiske mengder teflubenzuron, blei stiv i ledda og fann ikkje skjul.

Ferske anslag viser at 14.500 hummarteiner blei tapt berre under fjorårets hummarfiske. Desse fortset å fange dyr og gjer skade på miljøet.

– Vi ser mye stor og fin loddeyngel, forteller toktleder Elena Eriksen i denne rapporten fra «G.O. Sars».