Nyheter

Fredag 29. september kjem kvoteråda for 2018 for nvg-sild, kolmule og makrell og hestmakrell. Havforskingsinstituttet presenterer råda klokka 12.00 same dag.

– Havforskningsinstituttets tokt gir et godt grunnlag for den store forskningsdugnaden som skal skje i Arven etter Nansen, sier havforsker Randi Ingvaldsen. Hun er prosjektleder for Havforskningsinstituttets deltakelse i Arven etter Nansen.

Ved sterk strøm skifter stimen fra å svømme i ring til å danne en «vegg» av fisk. Blir strømmen for sterk, kan laksen bli utmattet. Det er viktig å vite dersom vi skal drive med oppdrett i slike omgivelser.

Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Research har siden 2010 overvåket havforsuring i alle norske havområder. Nå viser nye resultater fra overvåkingsprogrammet om havforsuring at forsuringen i deler av Norskehavet skjer raskere enn tidligere målinger har vist.

I Forskar grand prix får HI-stipendiat Erik Kjærner-Semb fire minutt på å servere doktorgraden sin. Veka etterpå gir han fullversjonen i disputas.

Plutselig var den bare der! Bunndyrsforsker Lis Lindal Jørgensen gjorde store øyne da hun oppdaget at det var en snøkrabbe hun hadde i hånden. For første gang ble denne arten observert nordvest for Svalbard.

Den uønskte amerikanaren blei fanga utanfor Røvær i Haugesund. Tomme eggkapslar viser at hummaren nyleg har klekt opptil 60.000 like uønskte "baby-humrar".

Forskning viser at avløpsvannet i Longyearbyen inneholder betydelige mengder mikroplast. Derfor inviteres befolkninga i Longyearbyen til å delta i et forsøk som kan redusere utslippene. I morgen blir det folkemøte om forsøket.

Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Terje Søviknes kunngjorde søndag at regjeringen har sagt ja til et nybygg for å samle Havforskningsinstituttet og NIFES som snart er fusjonert, og Fiskeridirektoratet.

1. januar 2018 fusjonerer Havforskningsinstituttet og NIFES. Navnet på det nye instituttet blir Havforskningsinstituttet. – Det er et kjent og godt navn som rommer det nye instituttets oppgaver i hele sin bredde, sa  fiskeriminster Per Sandberg da han kunngjorde navnet i dag.

Dykkere langs vestlandskysten har rapportert om meterstore geleballer som svever i sjøen. Vi er ikke sikre på hva dette er, men en gruppe forskere vil gjerne finne ut av det. Til det trenger de hjelp fra publikum.

Makrell-økosystemtoktet kartla et område på 2.8 millioner kvadratkilometer i 2017. Makrell-indeksen for 2017 økte med 13 prosent i biomasse sammenlignet med 2016, og er det høyeste målt i hele tidsserien. Mengdeindeksen for norsk vårgytende sild ble redusert med 10.5 prosent i biomasse, mens kolmula økte med 3.5 prosent i biomasse sammenlignet med fjoråret.

Andelen kvinnelige forskere ved HI har mer enn doblet seg siden 2002. For postdoktor Elin Sørhus var gode forbilder på instituttet viktig for at hun torde satse på en forskerkarriere. 

Toktdagbok: Forskere har godt kjennskap til de fleste artene vi finner, og kun sjelden finner man nye arter. Men det er få arter vi kjenner atferden til, og enda færre som hittil har avslørt sine matvaner. Se våre "blodferske" filmopptak nedenfor. Vi advarer mot sterke bilder fra sjøedderkoppens brutale fremferd!

Vi har perfekte forhold med sol og lite vind, og har foretatt 11 video-transekt mellom 95 og 168 meters dyp i sørkanten av Spitsbergenbanken ved Bjørnøya. Her er bunnvannet kaldt, mellom 1 og 2 °C, og bunnen består av mudder med tildeles stor tetthet av trålgrøfter.

Havforskar Geir Ottersen blir ein av hovudforfattarane av FN sin spesialrapport om hav og is. Ottersen er ein av tre hovudforfattarar frå Noreg.

I sju år har ålen vore totalfreda i Norge etter stor nedgang i rekrutteringa. I haust går åleruser på nytt i sjøen for å finne svar om den mystiske fisken.

I dag startar det årlege økosystemet i Barentshavet. Det er 14. gang havforskarane gjennomfører toktet kor dei undersøker «alt» i det store havområdet.

Det er altså ikke bare helsa til fisken som avgjør gytesuksessen. Hvor mye silda spiser tre-fire år før gyting har også mye å si, viser ny forskning.

Saman med Arendalsuka inviterte vi til debatt om moglegheiter og utfordringar i våre hav- og kystområde. Blant tema var verdiskaping og berekraft, plast og anna marint søppel.

Genetiske variasjoner gjør at ulike lakselusfamilier tåler ulike mengder ferskvann og varmtvann. Begge deler brukes til avlusing av oppdrettsfisk. Funnet tyder på at lakselus etter hvert vil kunne utvikle økt toleranse mot disse behandlingene slik at de blir mindre effektive.

Seniorforsker Jan H. Sundet ber kongekrabbefiskerne overholde stengningspåbudet som Fiskeridirektoratet har fastsatt.
– På den måten kan vi gi ei sikrere kvoteanbefaling, sier han.