Nyheter

Kunnskapsgrunnlaget vårt bygger på overvakingsdata, modellar og analyser. I denne nyheitsoppsummeringa kan du lese meir om kunnskapen bak trafikklysmodellen. 

Under havoverflaten er nå gytesesongen i full gang for torsken. Dans og sang er nøkkelingredienser.

Det endelige kvoterådet for reker i Skagerrak og Norskerenna for 2021 blir på 7166 tonn. Men det foreløpige rådet for 2022 blir høyere enn det endelige rådet for 2021.

Ved å verne intakt natur i havet kan havforskarane lære mykje som dei kan bruke til å gi betre råd om forvalting av hav og kyst i framtida.

Hvor mange niser sklir ut av garnet når det trekkes opp i båten? Det skal HI-forskere finne ut av.

Årets loddegytetokt mellom Andøya og Varangerhalvøya er fullført.

Mer oppdrett i landbaserte resirkuleringsanlegg fører til at flere laks får uønsket tidlig kjønnsmodning. Laksen har to genvarianter som påvirker kjønnsmodningen, og en ny studie viser at den ene varianten påvirker sannsynligheten for at laksen går tidlig inn i puberteten.  

I alt 585 seler, hvaler og isbjørner har sendt data hjem og fortalt forskere hvilke områder de trives aller best i. Det kan hjelpe oss til å ta bedre vare på disse områdene.

I over 60 år har norske og russiske havforskere samarbeidet. HI gratulerer det polare russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk som fyller 100 år i år.

Innlegg i Teknisk Ukeblad 9. mars: Tildeling av kontrakt på bygging og utrustning av «Nytt kystforskningsfartøy Nord» har utløst prinsipielt viktige debatter.

Laks i ti graders vatn fekk dobbelt så mange lus som laks i tre graders vatn, viser eit nytt labforsøk.

Det er ikke lenge siden havforskning nesten var et rent mannsyrke. I dag er over 44 prosent av forskerne og teknikerne våre kvinner, og de bryter barrierer over og under vann.

LoVe Havobservatorium er oppdatert med nye observasjonsplattformer.

Kronikk i E24 28. februar: Erfaringene fra fiskeriforvaltningen har høy overføringsverdi – og kan hindre en del unødvendige voksesmerter for oppdrettsnæringen.

Kronikk i BA 2. mars: Å være en havby og å bo i en havby bør være to sider av samme sak. Det kan vi få til på Dokken.

Avkommet til desse fiskane blir garantert hannar. Nesten.

Nå setter forskerne i gang med å sette ut grus med tare på havbunnen. Dette kan bli en viktig metode for restaurering av tareskogen.

Da Havforsknignsinstituttets samarbeidspartnere i Green-Bay AS lette etter tapte fiskeredskaper, fant de noe de ikke ser hver dag. 

Ny overvåkningsteknologi gjør at HI kan dekke større områder og komme tettere på. Det vil igjen gi forskerne enda mer viktige forskningsdata. 

Det har gått 15 år siden forskere brukte folkeforskning til å kartlegge det spesielle fenomenet. Nå håper de folket stiller opp igjen.

Ved å studere utnyttelsen av genene til laksen kan forskere nå si hvilke næringsstoffer som påvirker den.

Fem helt nye farkoster, hvorav fire er selvgående, blir en viktig del av Havforskningsinstituttets langsiktige toktstrategi. Nå er det klart hvem som skal stå for byggingen.        

Radioaktive stoffer finnes naturlig i havbunnen. Men oljenæringen slipper de også ut i forhøyete konsentrasjoner. Nå vil forskerne kartlegge hvor mye som fantes i havbunnen fra før, for å finne ut om de radioaktive utslippene vi mennesker står for kan spores. 

Anbodet går til firma på Os.

Nybygg for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vurderes som pionerprosjekt på Dokken, og kan være med å legge viktige premisser for utbyggingen av havkvartalet i den nye bydelen.

Sjøbunnen i Stavanger er lite forurenset. En kartlegging av tungmetaller og organiske miljøgifter viser gode miljøforhold. Noen få steder er det registrert moderat forurensning av bl.a. arsen og sink.

I et nytt prosjekt skal HI-forskere undersøke oppdrettsanlegg, fôr og villfisk for kvikksølv. Et av målene er å kunne spore hvor kvikksølvet i sjømat kommer fra.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 10. februar: Hvis blå vekst skal bli mer enn et slagord, trenger vi mer presis overvåkning og bedre forståelse av hvordan vår samlede aktivitet påvirker kystøkosystemer.

Den kunnskapen kan brukast til å gjera krillfisket i Sørishavet meir effektivt. 

Omfattende forskning har vist at havet kan gi oss mer mat, energi og råvarer med lavt miljøavtrykk, hvis vi forvalter det riktig. Et nytt, felles løft fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger skal bidra til å gjøre dette mulig.