Nyheter

Lakselus framleis vurdert som ein stor risiko langs mykje av kysten.

Nye resultat viser at det er lite skottelus på vill laksefisk undersøkt i den nasjonale lakselusovervåkingen.

Har oppdatert kunnskapsgrunnlaget om lakselus og påvirkning på vill laksefisk. 

Havforskningsinstituttet blir med på det in­ter­nas­jo­na­le pro­sjek­tet CrispResist. Mål: Å løy­se stort lak­se­lus-mys­te­ri­um.

Det blir meir forsking på rognkjeks, tunfisk, sjøgras, lakselus og kysttorsk – mellom anna. 

Kunnskap og data om lakselus fra både feltaktivitet og modeller inngår i HI sin leveranse til trafikklyssystemet.

Nye resultat viser at laks som har lakselus på seg, bruker hele 26 prosent ekstra energi. Dermed må den finne mer mat enn laks uten lus. Det kan påvirke overlevelsen.

Verst på Vestlandet.

Med riktige tilleggskrav kan ny teknologi bidra til å løyse oppdrettsnæringa sitt problem med lakselus og utslepp av slam.

Tellingene av lakselus på vill laksefisk viser at det også i fjor var stor variasjon i lusepåslag på utvandrende laks. 

Modellberegninger av lakselus viser at det var mye lus i fjordene på Vestlandet i år også. Lengst nord og sør er det fortsatt lite lus i vannmassene, mens det varierer noe mellom år i andre områder.

Forskere tilsatte lakseluslarver i vannprøver. Og fant nesten alle igjen.

Det blir mindre lakselus på oppdrettsfisken når merdene er nedsenket under hele sjøfasen.

For å sikre at påverknaden på vill laksesmolt held seg innanfor fastsette grenser i trafikklyssystemet, må ein stor del av anlegga ha mykje mindre lus per fisk enn den lovbestemte maksgrensa.

Hun har gjort seg bemerket med sin forskning på kyststrømmer og miljøeffekter av fiskeoppdrett.

Når klimaendringer fører til høyere sjøtemperatur vil lakselusa trives bedre. Det vil gi betydelig høyere smittepress på både villfisk og oppdrettsfisk.

Kan samarbeid mellom forskarar, næring og forvalting gje færre lakselus? Akkurat det har vi sett på i Nordfjord.

Kronikk i Fiskeribladet 27. juli: Kysten er ikke utkanten, men sentrum for den omstillingen Norge nå står oppe i. For å lykkes med et variert næringsliv, der vi også ivaretar natur og kultur, må forskning, forvaltning og næring dele kunnskap og samarbeide om å løse felles problemer.

Lakselus som er lyse og gjennomsiktige kan skape problemer for rensefisken som spiser lus av laksen. Nå tyder en ny studie på at sollyset betyr mye for hvor mørk i fargen lakselusen blir.

Produksjonsområdene 2 og 3 fra Ryfylke til Sotra er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 4 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Da forskerne skulle se hvor på fiskekroppen lakselusene likte seg best, fikk de seg en overraskelse. Nesten alle hannlusene hadde falt av.

Da forskerne simulerte avlusinger, drev kjemikalieskyen som kan være farlig for larvene typisk mellom 5 og 15 kilometer mens den ble tynnet ut.

Snorkelmerder har mindre lus enn vanlige merder, men laser ser ikke ut til å ta bort de resterende lusene, viser en ny studie.

Tilsvarande mengder teflubenzuron er dokumentert i ville skaldyr nær oppdrettsanlegg.

Dersom oppdrettslokalitetane som bidreg mest til lusesmitte blir lagt ned, kan produksjonen aukast på andre anlegg samtidig som lus- og smitteproblem vert redusert. Med ei slik løysing kan totalproduksjonen oppretthaldast, eller aukast noko på sikt.

Fluorescerende lys kan gjøre forskernes jobb med å identifisere lakseluslarver mye, mye enklere.

Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over. Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus.

Lakselusmodellen danner et viktig grunnlag for HI sine lakselusråd. Ny kunnskap om hvordan lakselus oppfører seg i brakkvann har gjort modellen enda bedre.

Den forlater den trygge elva for å komme til det store matfatet i havet. Men først må villaksen overleve den farlige ferden.

Ved å skilje laksen fysisk frå luselarvane kan ein redusere påslaget av lakselus med 75 prosent samanlikna med ein vanleg merd. Dette er no stadfesta i vitskaplege forsøk med snorkelmerd i kommersielle oppdrettsanlegg.