Nyheter

Ved å redusere antall havbruksanlegg på Vestlandet kan trolig smitte av lus og ulike sykdommer mellom anleggene reduseres kraftig.

De fleste av oss forbinder brennmaneter med sommeren. Men den siste måneden har HI fått en rekke meldinger om disse dyrene langs sørvest-kysten. Hvorfor de kommer denne vinteren er et lite mysterium.

Passelig strøm og temperatur er avgjørende for at oppdrettslaks skal trives i anlegg ute i havet. Havforskningsinstituttet har vurdert hvilke norske havområder som kan oppfylle oppdrettsfisken sine krav.

Polartorsken slit med rekrutteringa på grunn av varmare hav og mindre isdekke i Barentshavet. Det er hovudkonklusjonen i ein prislønt forskingsartikkel signert fire HI-forskarar.

Hvor svømmer selene i Indre Skagerrak? Det skal forskere følge med på det kommende halvåret. Bli med på reisene til Einar, Iris, Pedro, Vemund og Karin.

Brannen som brøt ut i HI sine lokaler i Nordnesboder 5 i morgentimene 9. januar ble raskt slukket og det ble ingen spredning. Inntil videre fører brannen til stans i deler av instituttets laboratoriedrift.

Kvar reiser unge havforskarar frå den vide verda for læra det siste og beste innan ekkoloddteknologi? På tokt til trange vestlandsfjordar med forskingsfartøyet «G.O. Sars».

Fangstprøvelotteriet blir utvida i 2020. I tillegg til sild og kolmule, skal lotteriet no omfatta makrell, brisling og øyepål.  

Sunt, sosialt og superraskt. Havforsker og matnerd Arne Duinker tar deg gjennom den påfallende korte prosessen på film.

Referanseflåten for kystfartøy bidreg til havforskinga med viktig fiskeriinformasjon, fangstprøvar og data. Sisilie Skagen (26) frå Andenes er den første kvinna som fiskar med eigen båt i denne flåten.

Kronikk i Nordnorsk debatt, 12.12.2019: De nordnorske fjordene bør bidra mer til verdens matproduksjon, enn de gjør i dag. Innovasjon, insentiver, regelverk og bærekraft er nøkkelord for realisering av vekstpotensialet, skriver havforsker Hans Kristian Strand. 

Her kan du lese meir om dei fire nyskapande prosjekta innan akvakultur- og havforskning.

Ved hjelp av "miljø-DNA" kan forskarane spore kva artar som finst i fjorden. No får forskarane 7,2 millionar kroner frå Noregs forskingsråd til å utvikla metoden. 

Steril laks er i boks, no er det sjukdom som skal til pers.

I det nye prosjektet vil forskarane lage måtar å klekke berre hofisk, som dei i tillegg vil vaksinere mot kjønnsmodning. Fordelane er fleire.

Arten som har invadert kysten vår kan brukes til både mat og byggevarer.

For første gang skal forskere gjøre en helhetlig økosystemvurdering av Atlanterhavet. Det nye prosjektet har nettopp fått innvilget støtte fra EU.

Bildene av ubåtvraket «Komsomolets» gikk verden rundt i sommer. Nå er toktrapporten klar. 

Havforskingsinstituttet sine 20 stamkveiter i Austevoll kunne denne veka rutsje inn i sin splitter nye tank.

Dersom ein held fram med å frakte villfanga leppefisk over store område, vil sjukdom og smitte kunne spreie seg, påpeikar forskarane i den nye risikorapporten frå HI. 

Steril triploid laks i Nord-Norge utviklet i mange tilfeller sår i vintersesongen, med påfølgende høy dødelighet. Velferden var betydelig bedre for gruppene som satt ut om våren enn de som var satt ut om høsten.

Forskere fant mye lavere nivåer av kvikksølv og organiske miljøgifter i kveite fra kysten av Trøndelag og Nordland enn fra området som er stengt for kveitefiske i ytre Sklinnadjupet i Norskehavet.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES har publisert fiskerioversyn over fire nye havområde, inkludert Barentshavet og Norskehavet.

Havforskere har satt ut lyttebøyer i Frakkfjorden og Olderfjorden i Vest-Finnmark for å studere kysttorskens vandring i fjordene. Fisken er utstyrt med akustiske merker som slår ut på bøyene.

Havforskningsinstituttet presenterte Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019 mandag 9. desember. Hele presentasjonen - og selve rapporten - finner du her. 

Havforskarane fann normale nivå av framandstoff i fisk og skaldyr frå Førdefjorden.

I Nordøst-Atlanteren finnes det over hundre undersjøiske fjell. De er «hjem» for en rekke sårbare arter, viser ny HI-rapport. 

Fem ganger på tre uker fikk forskerne den samme torsken i én og samme ruse utenfor Smøla. Muligheten for et gratis måltid er trolig forklaringen.

På den grunne Spitsbergenbanken trives brunpølsene i så stor grad at de dekker store deler av bunnen. Her suger de seg bokstavelig talt fast i det de finner for å unngå å bli tatt av strømmen.

– Det overraska oss å sjå kor stor effekt lakselus hadde på sjørøye, den slutta nesten heilt å vekse då den vart infisert med lus i forsøket vårt, seier forskar.