Nyheter

Med flere hundre tonn kolmule per trålhal, kan det bli for mye fisk.

Dokken-tomt må være egnet til følsomme instrumenter.

Ny evaluering inneheld 15 punkt som på sikt kan gje forbetringar av systemet.

Lærte å sjå forskjell på sild og makrell fotografert i trålen.

Men forsøk tyder på at det kun er hannfiskene som orienterer seg ved å bruke jordens magnetiske felt. 

Når havet blir varmare, forflyttar fisk seg og får nye matvanar. Nytt HI-leia prosjekt skal finne ut korleis det vil påverke sjømaten vi et i framtida.

For første gang er polartorsk inkludert i den årlige rådgivningen om menneskeskapt støy i havet.

Tellingene av lakselus på vill laksefisk viser at det også i fjor var stor variasjon i lusepåslag på utvandrende laks. 

Sørger for at skjelettet blir hardt – og kan også spille en viktig rolle for immunforsvaret.

Vi koster på oss et lite tilbakeblikk. 

En ekstern jury har kåret artikkelen om hvor mange villaks som dør av lakselus til årets beste HI-publikasjon.

Då forskarane simulerte økosystemet i Norskehavet, avdekka dei ingen negative konsekvensar av raudåtefiskeriet. 

Klimaeffektar på kyst, fjord og sjømat er noko av det havforskarane skal ta for seg. Dei får hjelp av ny teknologi og eit nytt kystforskingsfartøy.

Stril, meteorolog, professor - og no havforskingsdirektør. 

Mannskapet på isbryteren «Kronprins Haakon» skal feire jul i Antarktis.

På julaften spiser vi mest ribbe eller pinnekjøtt. Men julefisken er også viktig for mange – en tradisjon som går flere hundre år tilbake.

HI-forskere har testet en alternativ metode for å sette inn små merker i laks. Merkene brukes i forskning på fiskens adferd og helse.

Fiskerne langs kysten hjelper havforskerne med å samle inn data om fiskebestander året rundt.

Dersom du har sett denne underlige maneten som kan bli hele 30 meter lang vil vi gjerne vite det.

HI-forskerne fikk lite reker i trålen da de kartla reker og bunnfisk langs kysten og i fjorder i Vestland.

Modellberegninger av lakselus viser at det var mye lus i fjordene på Vestlandet i år også. Lengst nord og sør er det fortsatt lite lus i vannmassene, mens det varierer noe mellom år i andre områder.

Gyteområdene til lodda har flyttet seg vestover.

Gravide som tok jodtilskudd både før og underveis i svangerskapet, hadde bedre nivåer av hormonene som regulerer stoffskiftet vårt.

Noen ørreter er «risikosøkere» og liker å ferdes i et større område, mens andre er mer forsiktige av seg.

Det skyldes trolig at flere hvaler har kommet inn i norske farvann, ikke en reell vekst i bestanden.

Nå vet forskerne at eggene til snøkrabbene i Barentshavet klekker sent på våren.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og finnes nå trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

Tareskoger og korallrev settes i fare når ekstreme værhendelser forsterkes av klimaendringer.

Resultatene viste at bakterien Listeria monocytogens kan finnes i både produksjonsmiljøet og på fisken i slakteriet. I noen tilfeller er det også Listeria i selve fisken som skal videre til fabrikkene. 

Det internasjonale havforskningsrådet ICES tilråder at fangstene i 2022 ikke overskrider 140.000 tonn. Det betyr ingen endring fra året før.