Nyheter

Avvikende genetisk arv kan gi oss svar på hvorfor steril triploid laks sliter. 

Det lover bra for laksens vekst og velferd i oppdrettsanlegg til havs.

I dag er nedsenka merdar som ein «black box», der tradisjonell overvaking er vanskeleg.

Det er ikkje gjort gode nok undersøkingar av korleis det nye stoffet vil påverke miljøet.

Forskarane skal bruke breibandsakustikk til å få eit betre bilete av fisken som sym i havet.

Det blir meir forsking på rognkjeks, tunfisk, sjøgras, lakselus og kysttorsk – mellom anna. 

Den lille parasitten Spironucleus salmonicida skaper bekymring for lakseoppdretterne i Nord-Norge.

Det finnes en rekke forebyggende tiltak oppdretteren kan benytte seg av. Slik funker de.

Forskarane har funne den gylne daglengda for smolt.

Hvilke mikronæringsstoffer kan beskytte laksen mot sykdom? Det skal HI-forskere finne ut av i et nytt prosjekt.

De kombinerte hyllevare med en ny strategi: Flytt laksen ned – og opp – unna lusa.

84 prosent av vårt uoffisielle smakspanel mente at de kunne merke forskjell mellom laks fôret på vanlig måte og laks som hadde spist fôr med insekter.

I Norge er området hver oppdrettslokalitet bruker mer enn doblet i løpet av de siste 15 årene.

Adferd og miljø påvirker hvordan genene kommer til uttrykk.

Ny rapport frå ICES skisserer framtidsutsikter for oppdrettsnæringa mellom Møre og Vesterålen.

Ann-Lisbeth Agnalt vil bruka rolla til å hjelpa fram berekraftig matproduksjon.

Det blir mindre lakselus på oppdrettsfisken når merdene er nedsenket under hele sjøfasen.

Ved å tilsette mindre omega-6 i fôret, kan oppdretterne paradoksalt nok også tilsette mindre omega-3 og produsere like frisk fisk.

I dag er olivenblader en stor uutnyttet biomasse fra olivenoljeindustrien. Nå skal forskere finne nye måter å bruke bladene på, som for eksempel å tilsette det i fôr til laks.

For å sikre at påverknaden på vill laksesmolt held seg innanfor fastsette grenser i trafikklyssystemet, må ein stor del av anlegga ha mykje mindre lus per fisk enn den lovbestemte maksgrensa.

Nye forsøk viser at laks kan svømme i opptil tre dager uten å bli utmattet, så lenge den ikke bruker mer enn 80 prosent av den maksimale svømmekapasiteten sin.

– Klonane er fantastiske verktøy for å forske på arv og miljø, seier forskar Tom Hansen.

Nøkkelen til suksessen er ferskvannet fra Matrefjellene.

18 havbruksselskaper, leverandørbedrifter og forskningsinstitusjoner går sammen om et felles krafttak for å gjøre bærekraftig havbruk til havs mulig. HI vil fokusere på laksens biologi. 

Nye resultater viser at triploid laks i oppdrettsanlegg oftere er avmagret, har redusert overlevelse og har flere individ som ikke holder mål ved slakt sammenlignet med vanlig oppdrettslaks.

En rekke av de utfordringene man ser i dagens oppdrettsanlegg kan reduseres dersom man flytter merdene lengre ned i vannmassene.

De kan lære nye ting, både av mennesker og hverandre. Doktorgradsstudent og HI-forskere har undersøkt om fiskens læringsevne kan gi bedre fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Mer oppdrett i landbaserte resirkuleringsanlegg fører til at flere laks får uønsket tidlig kjønnsmodning. Laksen har to genvarianter som påvirker kjønnsmodningen, og en ny studie viser at den ene varianten påvirker sannsynligheten for at laksen går tidlig inn i puberteten.  

Avkommet til desse fiskane blir garantert hannar. Nesten.

Kobber fra oppdrettsnæringen forurenser havbunnen under og rundt anlegget. Det er fortsatt manglende kunnskap om hvordan det marine miljøet påvirkes.