2020

Bakterier som kan gjøre fisk og mennesker syke kan feste seg på marin plast, viser en pilotstudie. Videre skal forskerne undersøke dette i større skala.

Om en drøy måned starter hummerfisket. Nå vil Havforskningsinstituttet ha med fiskere på laget i en stor utvalgsundersøkelse. 

Havforskingsinstituttet gir råd om at brislingfisket i haust blir avgrensa til maksimalt 240 tonn i Hardangerfjorden, 360 tonn i Sognefjorden og 80 tonn i Nordfjord.

Forskerne fra de ulike landene har nå sammenstilt resultatene fra årets tokt i en endelig, internasjonal toktrapport.

Havforskningsinstituttet anbefaler å ikkje opne for petroleumsverksemd i områda nærast iskantsona og Mørebankane i 25. konsesjonsrunde.

Den nye teknologien gjør det lettere å beregne hvor stor selbestanden er.

Ny teknologi gjør at du kan følge livet helt ned til 1500 meters dyp direkte via internett.

Åpner nye muligheter for både fiskeri- og teknologinæringen.

Over 30 prosent av spedbarna hadde for lite vitamin D ved tre måneders alder, viser en ny studie.

Om eitt år legg «Statsraad Lehmkuhl» ut på jordomseiling – lasta med forskarar, forskingsutstyr og små og store spørsmål om livet i verdshava.

Den eldgamle skapningen huser fortsatt mange mysterier for forskerne. 

Leppefisk er stedbundne, men hvor godt klarer de å finne tilbake hvis den blir sluppet ut langt hjemmefra?

Havforskningsinstituttet har undersøkt innholdet av miljøgifter i ti forskjellige marine oljer som selges som kosttilskudd. Det var stor variasjon i innholdet av miljøgifter, men ingen av oljene hadde nivåer som oversteg grenseverdiene i Norge og EU.

24 utvalgte småbåter skanner norskekysten på leit etter makrellstørje. HI får unik kunnskap fra «folkeforskningen».

Forskarane fann ingen overskridingar av EU sine grenseverdiar.

Forskning og rydding kan gå hånd i hanske. I kampen mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark, dokumenteres alle funn for å få mer kunnskap om hvor tapte redskaper havner.

Gravide som fikk utdelt torsk til middag to ganger i uken økte jodnivåene i kroppen. Men det var barna til mødrene som ikke fikk fisk som gjorde det best på utviklingstestene. Det overrasket forskerne.

«Ansiktsgjenkjenning» av fisk er én av måtene kunstig intelligens brukes på i havforskningen i dag. Men mulighetene er langt flere.  

Den nye fotoboksen skal lære kunstig intelligens å sortere mellom rømt og vill laks. Nå er den på plass i Etneelva.

Nå har «Kings Bay» og «Vendla» klappet til kai i Tromsø etter solid gjennomføring av den årlige omfattende norske kartleggingen av sommerens internasjonale makrell-økosystemtokt i Nordøst-Atlanteren, melder toktleder Leif Nøttestad. 
Han leverer denne oppsummeringen:

For femti år siden beitet kråkeboller ned tareskog og skapte en marin ørken. Nå mener forskerne alt startet med overfiske. 

Det internasjonale makrelltoktet som skal dekke store deler av det nordlige Atlanterhavet med seks fartøy, er inne i sin fjerde uke. Fra det innleide fiskefartøyet «Kings Bay» oppsummerer toktleder Leif Nøttestad fremdriften slik:

En rask omstilling til et rent energisystem er tvingende nødvendig. Det kan og bør skje uten å skade havmiljøet gjennom gruvedrift på havbunnen.

Forskere tar i bruk en ny, men enkel metode for å telle hvor mye østers det er langs norskekysten.

Krabber vil både sulte og blø i hjel dersom de kastes på sjøen uten bein og klør.

Penselkrabben kom først til Sør-Europa på 90-talet, og har sidan spreidd seg stegvis nordover. Sist veke dukka den opp på Tjøme.

Tynne taustumper driver lett med havstrømmene og ender opp i hopetall på norske strender. Forsker mener spredningsmodeller kan forutsi hvor mange av dem ender opp.

Marine fiskearter er så små når de klekkes, at de er avhengige av levende fôr den første delen av livet.

Det finst over heile verda og i store mengder langs norskekysten, men du har truleg ikkje høyrt om det. No er forskarar i gang med å finne ut korleis oppdrettsanlegg påverkar ruglbotn i nord.

Kronikk i Fiskeribladet 8. juli: Små bestander av stillehavsøsters har nå begynt å bygge seg opp på Vestlandet, rundt Bergen. Den invaderende arten kan bli til en flott matindustri.