Nyheter

Nå kan vi beregne hvor mye villaks fra hver elv som dør som følge av lakselus.

Produksjonsområdene 2 og 3 fra Ryfylke til Sotra er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 4 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Dei maritime omgjevnadene var upåklagelege då havforskingsdirektøren og Lehmkuhl-direktøren sette namna sine på avtalen for den store One Ocean-ekspedisjonen. 

Forskningsrådet har bevilget 8 millioner kroner til et prosjekt som skal analysere kloakken i Bergen.

Forskningsrådet har bevilget 12 millioner til et prosjekt som skal gi en bedre forståelse av forurensning langs iskanten og hvordan det vil påvirke nøkkelarter i området.

Hvert år tilbringer forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet flere tusen døgn på tokt og i felt. De overvåker det som skjer i de norske havområdene og langs kysten vår, slik at vi har best mulig kunnskap når vi gir råd.

Sydvaranger Drift AS vil årlig slippe 4 millioner tonn finoppmalt gruveavfall, med 72 tonn kjemikalier, ut i Bøkfjorden i Øst-Finnmark. Havforskerne mener søknaden fra selskapet har klare mangler og flere feil. 

Akvakultur og miljøpåvirkning er stadig i søkelyset – også internasjonalt. HI sitt arbeid med risikovurdering av norsk fiskeoppdrett var en viktig faktor da instituttet fikk oppgaven med å lede en ny arbeidsgruppe knyttet til miljøeffekter av havbruk i det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

På strekningen Rogaland – Trøndelag ble det observert mye lakselus på villaks og sjøørret i år. Det var også godt samsvar mellom modellberegningene av hvor mye luselarver det er i vannmassene og observasjonene på villfisk.

I februar mistet et lasteskip over 13 tonn plastpellets i Nordsjøen, og mye av plasten ble spredt til østlig del av Skagerrak-kysten i Sør-Norge. Nå har forskere undersøkt fisk fra dette området, og ingen av fiskene hadde plastrester i seg.

Når et bestemt gen klippes av, gjør forskerne oppdrettslaks steril. Dermed kan ikke rømt fisk gyte sammen med villaks. Nå har forskerne også funnet ut hvordan det kan produseres nok steril laks til kommersiell produksjon.

Små brikker kan opereres inn i oppdrettslaks for å overvåke hvordan fisken har det. Men hvor godt virker «pulsklokkene»?

Forskarane fann store skilnader mellom artane.

Flere steder er albuesneglen for fullt kommet tilbake, etter mange år i tilbakegang. Det kan være godt nytt for smaksløkene, lommeboka og miljøet.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og i 2020 finnes den trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

CRIMAC-senteret vil gjøre ekkoloddet selv i stand til å skjelne mellom sild, makrell, reke og gassutslipp. Nå har forskerne vært på første tokt for å lære silda sin «dialekt».

Forskere undersøkte hvilke forurensningskilder fra oljeindustrien som ga DNA-skader hos fisk. Nå skal de bruke metoder fra kreftforskning for å få flere svar.

Forskingssjef Peter Haugan blir «lånt ut» frå HI for å arbeide med oppfølging av Havpanelet sine konklusjonar.

12 millionar nye jobbar, seks gonger meir mat og ein femdel av alle nødvendige klimakutt. Det er noko av det ein ny, berekraftig havøkonomi kan bidra med, ifølgje ein ny rapport frå Havpanelet. 

Både tining og koking av torsk gjør at det blir mindre jod i fisken, viser en ny studie. Men når fisken blir stekt eller bakt i ovnen er det tilnærmet ingen endring i jodinnholdet. 

Kudoa-parasitten gjer makrellfilet til gelé etter at fisken er daud. No aukar HI parasitt-overvakinga for å få eit betre bilde av omfanget.

Alle HI sine lyttebøyer i Frakkfjorden og Olderfjorden i Nord-Norge er tatt opp slik at sildefiskerne får mulighet til å fiske i disse fjordene. Bøyene settes ut igjen når fisket er ferdig.

I 2021 utvides det nye prøvetakingssystemet med tobis, hestmakrell, vassild og lodde.

Ny studie viser hvordan åleyngelen finner veien fra fødestedet i Sargassohavet til norske fjorder og elveutløp. 

Niser som fanges i fiskegarn, dør sakte. Men det kan finnes en enkel løsning.

Gyngende i fiskelaben på et forskingsfartøy i Barentshavet en hustrig vinterdag på slutten av 80-tallet, stod forskningstekniker Per Ågotnes og stusset på noen uer som skulle sorteres. Han ville verken kalle dem vanlig uer eller snabeluer. Fiskene ble kalt Per-uer. 30 år senere kan nye metoder avsløre om dette faktisk er en egen uerart.

Forskarane har gått igjennom det meste: frå tokt, trålmetodar og prøvetaking til utrekningar og forvaltingsstrategiar. Dei har funne nye metodar og verktøy. Etter fem år med REDUS har råda til HI blitt sikrare.  

Et samarbeid mellom forskere og lokale fjordbrukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivåer. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.

Da forskerne undersøkte Molloydypet i Framstredet, fant de plastsøppel på flere tusen meters dyp.

På fiskemarkedene i Ghana selges fisken enten røykt, saltet eller soltørket. Nå viser en ny studie at denne fisken er rik på mange viktige næringsstoffer, og det overrasket forskerne.