Nyheter

Havforskningsinstituttet anbefaler å opprette verneområder sør for Svalbard for å beskytte sårbare brunpølse-samfunn.

Anlegg som gjenbruker vann, kan være fremtiden innen oppdrett av den kompliserte kveiten.

Kom over en eventyrlig flatøstersbestand på Karmøy. – Jeg har aldri sett noe lignende, sier forsker.

Også Vibrio set pris på lunkent badevatn. No brukar forskarane blåskjel som «bakterie-spion».

Hamner, flyplassar og grenser blei stengde på ein augneblink i mars. I staden for å komme heim, enda sju afrikanske forskarar opp i ein framand by, i eit framand land, på eit anna kontinent.  

Her analyserer han én av våre 13 000 årlige prøver av norsk oppdrettsfisk.

Seks fartøy skal dekke ti gonger Norges areal i jakt på makrellen. I år kan du følge dei live på kartet.

De siste to årene har det blitt registrert en økning i utbrudd av sykdommen pasteurellose hos laks, spesielt på Vestlandet. Nye smitteforsøk kan vise hvordan sykdommen spres. 

Det har vært en betydelig økning i antall rapporterte oppdrettslaks på rømmen de to siste årene. Likevel var det bare små endringer av andelen rømt laks i de fleste undersøkte elvene i 2019 i forhold til tidligere år.

De foreløpige resultatene fra årets overvåking av lakselus på villfisk viser at utvandrende laksesmolt trolig ble negativt påvirket av lakselus i Boknafjorden og Hardangerfjorden. For sjøørret har lakselus trolig negativ effekt i deler av de undersøkte områdene opp til sør i Trøndelag.

Systematiske undersøkelser av strandede hvaler langs norskekysten vil føre forskerne nærmere svaret på hvorfor hvalene strander. Det skriver HI i et råd til Nærings- og fiskeridepartementet.

Mat fra havet blir bare viktigere og viktigere – da kan vi ikke gamble med havets helse. 

Forskere har kartlagt avføring fra steinkobber for å finne ut hvor mange kilo torsk de faktisk spiser. 

Det internasjonale rådet for havforsking (ICES) kom i dag med kvoteråd for 2021 for bestandane av botnfisk i Nordsjøen og områda rundt. 

Virus er en vanlig sykdomsårsak for laks i oppdrett, men vi vet lite om forekomsten i villaks. Forskere har nå undersøkt utvandrende smolt og postsmolt for de vanligste virusene.

Forskarar har for første gong kartlagt innhald av miljøgifter i norsk breiflabb, lyr og raudspette. Ingen av fiskane hadde nivå av framandstoff over grenseverdiane i fileten.

Snorkelmerder har mindre lus enn vanlige merder, men laser ser ikke ut til å ta bort de resterende lusene, viser en ny studie.

Når oppdrettslaksen gyter om sommeren i stedet for høsten, får lakseeggene lavere nivå av flere viktige næringsstoffer. 

Arbeidet med havforvaltingsplanane rullar og går kontinuerleg. Havforskingsinstituttet leiar arbeidet med dei særleg verdifulle områda.

NVG-silda fra 2016 var den dominerende årsklassen i havområdet.

Laksen «Eva» drog til Grønland for å ete seg feit. No har ho kome heim, og feit er ho blitt!

Hummer i fredningsområder har større klør enn hummer i fiskede områder, viser en ny studie. 

Forskere har oppsummert fangstene for 2019: –  Vi får inn langt færre prøver enn vi ønsker, sier forsker.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2021 blir auka med 147 600 tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse, sei og snabeluer kan auke til neste år.

Tilsvarande mengder teflubenzuron er dokumentert i ville skaldyr nær oppdrettsanlegg.

Havforskningsinstituttet skal lede et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) - og i tillegg være aktive partnere i to til. Havforskerne smilte fra øre til øre da de fikk høre nyheten.  

– Det er veldig kjekt å se dem i så store mengder, sier havforsker Tone Falkenhaug om det som kan være et glassmanet-comeback.

Hvorfor er det så mye mer kadmium i krabbe fra nord? Og hvor mye krabbe kan du spise hver uke?

Skipperen på ringnotfiskeren «Fiskebas» har en klar oppfordring til dem som vurderer å delta i fangstprøvelotteriet.

De neste tiårene er det lysingen – en sørlig slektning i torskefamilien – som profiterer på klimaendringene. For polartorsken blinker det røde lys.