Nyheter

Gjestekommentar i Fiskeribladet 18. mars: Numeriske modeller har en stor og viktig rolle i vår forståelse av fiskebestander og økosystemer. 

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13. mai: Småfisk på dypet utgjør en stor potensiell fiskeriressurs, som så langt har vært lite utnyttet. Nye resultat fra forsøksfiske og studier av næringsinnhold kan endre på dette.

Lodde i Barentshavet og norsk vårgytande sild varierer mykje i storleik. Korleis påverkar det torsken?

Kronikk i Nationen 26.06: Et nytt norsk industrieventyr ligger nærmere enn du tror.

Norge har over 400 lakseelver. Hvilken av dem villaksen starter livet i, påvirker sjansen den har for å overleve den strabasiøse ferden mot havet.

Kronikk i Nordnorsk debatt 9.februar: Hvordan beregner vi verdien av kysten og fjordene i nord: som matfat, mineralreserve, naturreservater, dumpingplass eller turistmål? Alt kan ikke kombineres.

Kronikk i Fiskeribladet 7.april: En ekstern ekspertgruppe har vurdert bestandsrådgivningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet. Mye var bra, og vi fikk også nyttige innspill på hvordan vi kan bli enda bedre.

Kronikk i Fiskeribladet 21. mai: Et sentralt anliggende i internasjonal miljøpolitikk er etablering av flere og større marine verneområder. Mange land har sluttet seg til en ambisjon om 30 % vern på globalt nivå innen 2030.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 1. juni: Spørsmålet stilles ofte i debatter om kysttorsken. Å finne svar er utfordrende, men nødvendig som en del av en økosystemtilnærming til fiskeriforvaltning.

Kronikk i Nordlys 24.juni: Fredag 25. juni trer avtalen om å hindre uregulert fiske i Polhavet i kraft.

Kronikk i Dagbladet 3. juli: Dersom vi skal ha sunne hav med et rikt naturmangfold, må vi sørge for at den blå skogen beskyttes og restaureres.

På sommeren kommer vi et skritt nærmere livet i havet. Nasjonalparkene gir en utmerket mulighet til å samle forvaltning, forskning og brukerne av sjøen. 

Kronikk i High North News, 1. september: Barentshavet er vårt store matfat. Klimaendringer og økt olje- og gassproduksjon kan øke forurensningen i havområdet. Det betyr at vi må følge nøye med. 

FNs klimapanel og naturpanel har sagt at mer natur bør beskyttes, også til havs. Hva betyr det for fiskeriforvaltningen?

Tilrettelegging for utnytting av bifangst i kystfisket vil bidra til betre forvalting og auka matsikkerheit.

Gjenoppbygging av økosystemene langs kysten krever verneområder uten fiske. Slik lykkes vi.

Kommentar i Fiskeribladet 14.10.22: 10. desember er det 40 år siden havrettskonvensjonen – «havenes grunnlov» – ble undertegnet. Konvensjonen har i dag nesten universell oppslutning med 169 parter.

Debattinnlegg i Aftenposten 17.08.23: Om vi skal spise mindre kjøtt, hva skal vi da spise?

Kronikk i Nordnorsk debatt 18. august 2023: Lakselus påfører både oppdrettsfisk og villfisk store lidelser – og den koster oppdrettsnæringen mye penger. Med nytenking og tverrfaglighet kan vi bli kvitt luseproblemet samtidig som næringen blir mer bærekraftig.

Kronikk i Dagens Næringsliv, 28. september 2023: Skal vi gjenoppbygge bestanden, kan vi ikke pepre kysten med teiner.

En kjapp varetelling kan være på sin plass før vi tar avgjørende valg om hvordan vi best skal skape verdier av de viktige havdataene. Det kan gi nettopp den kraften en så viktig satsing trenger.

Det rømmer færre oppdrettslaks nå enn før. Men villaksen har allerede blitt genetisk endret.

Kronikk i Stavanger Aftenblad 20. mai: Vindturbinene skjemmer turområdene våre, bråker og støyer. Flytter vi hele greiene ut i havet, så slipper vi både å se og høre de. Problem løst. Eller?

Kronikk i Aftenposten 6. juni: Flere betalingsdyktige turister og færre attraktive reisemål øker presset på norsk natur. Vi har ikke råd til å undervurdere naturverdiene i fjordene våre.