Nyheter

HI anbefaler å unngå regelendringer som kan innebære et større uttak av småfisk.

Kysttorsken i Midt-Norge er overfisket og forskerne anbefaler et kraftig kutt, med en kvote på opptil 1926 tonn i 2025.

Den gjør fiskekjøttet om til flytende, geléaktig masse. Nå er Kudoa funnet i både skrei og kysttorsk.

Havforskerne har kartlagt fiske, oppdrett og industri på gytefelt fra Indre Tana til Ålesund – og anbefaler tiltak for å kutte i fisket lokalt. 

I noen fjorder spiser torsken mer reker enn andre steder. Det bør tas med når rekefisket vurderes gjenåpnet i Porsanger og Tana.  

Vandringen til hjemmekjær kysttorsk og rastløs skrei ikke er så ulik som antatt.

Dei store ho-torskane beveger seg langt meir mellom gytefelt enn dei mindre individa. 

Det blir meir forsking på rognkjeks, tunfisk, sjøgras, lakselus og kysttorsk – mellom anna. 

Havforskerne legger frem kvoteråd for sei og kysttorsk i nord, lange, brosme og vassild.

Under et eggtokt på Nordlandskysten fant forskerne 38 torskeegg: 29 var fra oppdrettstorsk, sju fra villfisk og to egg hadde usikker opprinnelse.

Korleis kan det stå dårleg til med torsken, når fiskarane i Nord-Norge får masse torsk? Havforskar Sigurd Heiberg Espeland forklarer.

Selv små endringer i temperaturen i vannet påvirket torskeyngel negativt i en ny studie.

Stipendiat Bjørghild Breistein forsker på hvem som ligger med hvem i torskeverdenen.

Havforskernes kvoteråd for sei i Barentshavet øker med 15 prosent fra i fjor. Samtidig har den nordligste bestanden av kysttorsk fått en ny forvaltningsplan, som også gir en økning i kvoterådet.

Kvoterådet for kysttorsk nord for 67 grader er no revidert frå nullfiske til eit fiske på inntil 7 865 tonn i 2022. Det er framleis behov for ein gjenoppbyggingsplan for bestanden.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2022 blir redusert med 177 120  tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse og blåkveite blir reduserte til neste år.

Årets metoderevisjon for kysttorsk har resultert i en ny deling av bestanden. Fra i år gir ICES separate råd for bestandene nord og sør for 67°N.

Forskarane har lenge vore bekymra for tilstanden til norsk kysttorsk. No har dei sett på gamle data med nye auge for å få eit best mogleg grunnlag for rådgivinga framover.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2021 blir auka med 147 600 tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse, sei og snabeluer kan auke til neste år.

Kysttorsken er under press, og reguleringa til no har ikkje strekt til for å få opp bestanden. I ein ny rapport føreslår Havforskingsinstituttet nye mål og tiltak for kysttorsk nord for 62. breiddegrad.

Fem ganger på tre uker fikk forskerne den samme torsken i én og samme ruse utenfor Smøla. Muligheten for et gratis måltid er trolig forklaringen.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2020 blir redusert med 35 000 tonn i forhold til årets kvote. I tillegg går ICES inn for at kvotene for hyse og sei aukar til neste år.

– Korleis kan det stå dårleg til med kysttorsken, når fiskarane i Nord-Norge får masse torsk? Havforskar Sigurd Heiberg Espeland forklarer.

Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.

Et samarbeid mellom forskere og lokale fjordbrukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivåer. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 1. juni: Spørsmålet stilles ofte i debatter om kysttorsken. Å finne svar er utfordrende, men nødvendig som en del av en økosystemtilnærming til fiskeriforvaltning.

Omtrent 20 prosent av torsken fanget i utvalgte gyteområder ved Smøla hadde hovedsakelig spist laksefôr. Resten av torsken foretrakk enten å fange fisk som beiter på plankton i vannmassene eller å spise fisk og dyr knyttet til bunnen. Det er fettsyrene i torskens lever som forteller forskerne hva den har spist.

Men innerst i fjordene holder kysttorsken seg mest for seg selv, viser en ny studie.

Havforskarane har identifisert dei sju antatt viktigaste kjeldene til risiko for torsken.