2018

Genetikerne Torild Johansen, Tanja Hanebrekke og Jon-Ivar Westgaard gleder seg over regjeringas forslag om penger til forskning på havets helse. De tror «miljø-DNA» kan øke kunnskapen om helsetilstanden i havet.

Unge hannlaks som blir utsatt for kontinuerlig lys og høy temperatur mens de fremdeles lever i ferskvann, kan starte kjønnsmodningen. Det er en ulempe ved produksjon av stor laksesmolt i oppdrettsnæringen.

Havforskningsinstituttets vitenskapelige råd hadde møte i København 2. og 3. oktober. Dette var det første møtet for «nye» Scientific Advisory Board (SAB) etter sammenslåingen med NIFES. Sissel Rogne og alle forskningsdirektørene var til stede.

Havforskingsdirektør Sissel Rogne seier det er «fabelaktig gledeleg» at regjeringa foreslår å løyve 37,5 millionar kroner til eit forskingstokt i Antarktis. Ho er også nøgd med at eit prosjekt om havets helse også får eit betydeleg beløp.

Russiske havforskere har hatt tekniske problemer med forskningsfartøyet sitt. Derfor har de ikke fått dekket hele den russiske delen av Barentshavet.

For andre år på rad har forskarar frå Havforskingsinstituttet tatt prøvar av leppefisk utanfor Flatanger og Smøla i Trøndelag. Målet er å undersøke genane til dei fargerike fiskane – og å sjekke om dei er berarar av virus eller bakteriar.

– Vi har sett lite l lodde under årets økosystemtokt. Rett nok har vi hatt en del gode registreringer på ekkoloddet, men det var i et begrensa område, sier havforsker Georg Skaret. Over helga skal havforskerne gi råd om neste års loddekvote.

Rognkjeks er dårlig til å svømme fort og tåler ikke vann over 18 grader. Det viser en ny studie som har undersøkt artens grunnleggende fysiologiske evner.

Hummaryngel fôra med realistiske mengder teflubenzuron, blei stiv i ledda og fann ikkje skjul.

Ferske anslag viser at 14.500 hummarteiner blei tapt berre under fjorårets hummarfiske. Desse fortset å fange dyr og gjer skade på miljøet.

I Norge er det altfor mange som får i seg for lite jod fra maten vi spiser, og spesielt unge kvinner og gravide har for lite jod.

Vår hummerteine på sjøbunnen i Flødevigen sender live også i år. Når årets hummerfiskesesong starter mandag 1. oktober klokken 08.00 går teina i sjøen.

-Eg har aldri sett så stor kveite før, -det var det kulaste eg har sett. Eg trur eg skal jobbe her når eg blir stor. Det seier Smilla Solbakken Ringdal på open dag på 40-års jubileet på Austevoll forskingsstasjon.

Prosedyrene i ICES sikrer kontinuitet og kvalitet, men noen ganger må det settes fortgang i arbeidet. Havforskningsinstituttet ønsker en ekstraordinær metoderevisjon for makrellen.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES er klare med sine kvoteråd for makrell, hestmakrell og kolmule. ICES rår til betydelege kutt i makrellkvota, og HI kommenterer rådet.

Siden fisken ikke bryr seg om landegrenser, må forskerne samarbeide på tvers av dem. Det er en av grunnene til at vi har Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

Det er mye arbeid som ligger bak før forskerne kommer med sitt kvoteråd. Til slutt er det politikerne som bestemmer hvor mye det er lov å fiske av de ulike fiskeslagene.

Noen ganger dukker det opp sjeldne arter på forskningstokt våre. Denne gangen var det en kronemanet som fikk forskerne til å samle seg rundt sorteringsbordet.

Også i år er det vill laksefisk på Vestlandet og i deler av Midt-Norge som er hardest rammet av lakselus. Trolig har bestander av både laks og sjøørret blitt negativt påvirket.

Fisk, fugl, kval, sjøpølser, plankton, radioaktivitet, mikroplast og meire til. Bli med om bord på forskingsfartøyet «G.O Sars» på det 15. økosystemtoktet i Barentshavet.

En makrellstørje på 235 centimeter ble merket og satt fri i god kondisjon. Nesten to uker senere tyder data fra senderen på at fisken er i live og at merkingen gikk etter planen.

Vind, sol og bårer tærer på plasten som forsøplar strendene og havet. Plasten blir delt opp i små bitar som aldri blir borte, sjølv ikkje når bitane er så små at du ikkje kan sjå dei lenger. På Forskningstorget i Bergen kan du sjølv prøve å finne mikroplasten under lupa.

Då eit russisk helikopter styrta utanfor Svalbard i fjor haust, avbraut «G.O. Sars» eit forskingstokt for å hjelpe i leiteaksjonen. No har mannskapet fått medalje for den avgjerande innsatsen.

Det var fullt hus da Pelagisk Forening og Havforskningsinstituttet inviterte til åpent fiskermøte i Austevoll. Temaet var usikkerheten i ressursforskningen.

Jomfrufødsler, over hundre år lange liv og drap på søsken. Velkommen til haienes verden.

Hydrogenperoksid er et kjemisk middel som blant annet blir brukt til å avluse laks som har fått lakselus. Hvor skadelig det er for ulike dyregrupper (inkludert lus), avhenger av mange faktorer som konsentrasjon, temperatur og artenes følsomhet. I tillegg blir hydrogenperoksid brutt ned i vann.

Mat er ikke mat, heller ikke for laksen. Nå har forskere sammenlignet gamle og nye anbefalinger for vitaminer i laksefôr, og det viser seg at de nye kostrådene ga en bedre fiskefilet.

Forskerne har sammenlignet antall lus på villfisk med resultatene fra lusemodellen. Svaret var tydelig: modellen forteller når og hvor villfisk får lakselus.

Det ser rart ut, lukter spesielt og er aldri blitt smakt før. Hvordan gikk det da stjernekokken serverte «fremtidens sjømat» til fem HI-forskere?

En blekksprutmamma la eggene sine rett ved forskningsstasjonen i Flødevigen. Det ble det babyblekksprutbonanza av.