Nyheter

Sist gang det ble gjort forsøk på å oppdrette rødspette var i 1946. Nå vil forskere bruke fiskens hemmeligheter til å forstå mer om den kompliserte slektningen kveiten.

Kysttorsken er under press, og reguleringa til no har ikkje strekt til for å få opp bestanden. I ein ny rapport føreslår Havforskingsinstituttet nye mål og tiltak for kysttorsk nord for 62. breiddegrad.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES er klar med kvoteråd for nordsjøsild for 2021. Kvoterådet er 6,7 prosent lavere enn årets kvote.

Fiskeriministeren kom til Austevoll med en heidundrende gave: 110 millioner til et nytt kystgående forskningsfartøy.

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen besøker Havforskningsinstituttet i anledning Verdens miljødag fredag 5. juni 2020. Under besøket vil Kronprinsen se hvilke utfordringer og løsninger vi står overfor opp mot Havets tiår. 

Både korallskog, sjøfjør og fleire andre sårbare dyresamfunn dukka opp då forskarar starta prøvetakinga for å kartleggje havbotnen utanfor Stavanger.

Forskere har lenge fått meldinger om færre blåskjell flere steder langs norskekysten. Nå skal de utvikle en enkel metode for å kartlegge blåskjellbestanden.

I fjor vår sette havforskarane satellittmerke på villaksar i Sør-Norge. No har dei ringt heim.

Hvert år undersøker HI fiskeegg i Repparfjorden i Finnmark for å kartlegge gytingen før en eventuell oppstart av sjødeponi i fjorden. I 2019 ble det funnet en ytterligere nedgang i antall egg. 

Vatnet som kjem inn i Barentshavet blir mindre nedkjølt enn før. Det har stor betydning for klimaet i området, og kan føre til at fisk og anna liv vil flytta på seg. 

Noreg blir trekt fram som eit føredøme i ein ny internasjonal rapport om berekraftig havforvalting.

Nye analyser av gammalt materiale betyr at norske ålar blir dobbelt så gamle som trudd.

Historisk sterk rekruttering, framleis mykje av dei eldre fiskane og god mattilgang i Nordsjøen har gitt rekordhøge målingar av tobis. 

Dersom oppdrettslokalitetane som bidreg mest til lusesmitte blir lagt ned, kan produksjonen aukast på andre anlegg samtidig som lus- og smitteproblem vert redusert. Med ei slik løysing kan totalproduksjonen oppretthaldast, eller aukast noko på sikt.

I revidert statsbudsjett får HI høve til å satse stort på nye verktøy, som vil effektivisere overvakinga av marine ressursar. 

Havforskere har funnet alvorlig ryggradsdeformitet hos oppdrettet berggylt. 

Viss vår mann Ronald får 10 av 10 poeng, får den nye «lærlingen» hans 9.

Fluorescerende lys kan gjøre forskernes jobb med å identifisere lakseluslarver mye, mye enklere.

Allereie før tobistoktet er avslutta, kan forskarane seie at det er grunnlag for å fiske meir.

På det nye kameraet i laksefella vår i Etne kan du følge laksen live.

Fôr som har mer B-vitaminer og aminosyren metionin sikrer vekst og reduserer fettlagring i leveren hos laks i overgangen fra ferskvann til sjøvann. Det kan bidra til mindre dødelighet hos laksesmolten.

Kloakken i koronastengte Bergen gir HI-forskere en gyllen mulighet til å finne ut mer om antibiotikaresistente bakterier.

Bergensere, ikke bli redde. Vi markerer sjøfolks innsats ved å dra i skipsfløytene.

I fjor var talet rømte oppdrettslaksar det lågaste som har vore registrert sidan fella vart sett opp i 2013.

For første gang har forskerne undersøkt hvor fruktbar snøkrabben i Barentshavet er. Studien viser at hunnkrabben bærer mellom 15 000 og 184 000 egg.

HI søker etter fartøy med ROV og mannskap som skal brukes i tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark. 

Kvar gjer kvalen av seg når ingen ser han? Det prøver forskarar no å finne ut ved hjelp av lydopptak.

I motsetnad til ål og hyse, navigerer ikkje silda med magnetisme, men med lys, viser ny forsking.

Nye resultat viser hvor mange lus en unglaks tåler før den får problemer med saltbalansen i kroppen: – Dersom laks har mer enn 0,2 lus per gram kroppsvekt, altså seks lus om den er 30 gram, får det store negative effekter for fisken, forteller havforsker Per Gunnar Fjelldal.

I havet er det kolossalt med virus. Vekten er anslått til 75 millioner blåhval, og virusene jobber kontinuerlig i naturens kretsløp.