Nyheter

Ute i havet møter laksen mer strøm og kraftigere bølger, men også bedre vannkvalitet, stabile temperaturer og bedre oksygen- og saltinnhold i vannet.

På årets skreitokt fant forskerne rekordstor tetthet av skrei på Henningsværstrømmen og ved Røst. Vanligvis vil disse grunne områdene være for kalde til gyting. Forskerne tror høyere temperatur gjorde det mulig.

Denne uken feirer HI 120 år med havforskning. Norges Fiskeristyrelse ble opprettet i Bergen den 15. oktober 1900, og dette regnes som Havforskningsinstituttets bursdag. 

God rekruttering tre år på rad gjer at havforskarane kan anbefale ei fangstkvote som er 52 prosent høgare enn i fjor.

Slik kan du lage den!

«Årringar» frå øyresteinar fortel om korleis torsken har blitt påverka gjennom eit hundreår av fiskeri, beiteforhold og klimaendringar.

Set av 13 millionar kroner til oppstart av forprosjekt for nytt bygg for Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet i Bergen. 

For sekstande år på rad har havforskarar sjekka kvikksølv-nivå i brosme og krabbe frå området rundt ubåtvraket ved Fedje. 

På årets økosystemtokt i Barentshavet så forskerne mye knølhval i sør. Det totale antallet hvalobservasjoner ser ut til å være på linje med tidligere år.

Øresteinen er fiskens svarte boks. På et lager i Bergen oppbevares flere millioner øresteiner fra 1906 og frem til i dag.

Den ganske lille reiskapen skal samle inn dei aller minste fiskane.

– Dei foreløpige resultata frå norsk side tyder på at desse artane har hatt gode kår i Barentshavet det siste året, seier toktleiar Georg Skaret.

Etter tips frå lokale, har havforskarar undersøkt eit område i Bømlafjorden på jakt etter korallar. Overraskinga var stor då det viste seg det var eit korallrev på heile to kilometer nede i djupet.

1.oktober betyr Hummerteina Live - i år en treteine med større kalver, ny plassering og eksperimentell agn.  

Det internasjonale havforskningsrådet ICES gir ferske kvoteråd for makrell, nvg-sild, hestmakrell og kolmule. Rådet for makrell går ned med 8 prosent, mens rådet for sild går opp med 24 prosent.

I anledning Havforskningsinstituttets 120-årsjubileum, FNs havforskningstiår, Bergen 950 år og BIFFs Klimafestival, ble Bergens befolkning tirsdag kveld invitert på en filmvisning uten like. 

Kl. 12: Det internasjonale havforskningsrådet ICES gir ferske kvoteråd for makrell, nvg-sild, hestmakrell og kolmule.

Da forskerne simulerte avlusinger, drev kjemikalieskyen som kan være farlig for larvene typisk mellom 5 og 15 kilometer mens den ble tynnet ut.

– No blir det oppstart på Coastwatch, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne etter å ha fått beskjeden om at regjeringa løyvar meir enn 15 mill. kr. i friske midlar til hav- og kystforsking i statsbudsjettet for 2021.

Årets skreitokt i Lofoten og Vesterålen viste at mengden skrei er litt lavere enn i fjor, men sett over tid var det likevel et bra gyteinnsig i år.

Fjordene og havbunnen vår er dekket av ulike naturtyper – på tilsvarende måte som vi har myr, bjørkeskog og enger på land. Andfjorden og området utover mot dyphavet er spesielt rik på ulike naturtyper og er utvalgt av myndighetene som kandidatområde for marint vern.

Innlegg i Fiskeribladet 15. september: Å si at hele økosystemet ødelegges av fiske etter leppefisk, er en uriktig virkelighetsbeskrivelse sett i lys av ny kunnskap og en strengere regulering av fiskeriet.

Fiskeri og oppdrett blir oppfatta som den mest berekraftige næringa i Noreg i ei ny undersøking.

Til daglig forsker André Moan på niser. Onsdag 23. september bytter han ut kontoret med scenen i Forsker Grand Prix i Bergen.

Den er nysgjerrig, kan lære seg nye ting og har god hukommelse. Fisken er smartere enn vi tror.

– Akkurat nå ser vi redusert tarevegetasjon i flere områder, sier forsker.

I løpet av våren og sommeren spiser taskekrabben seg opp for å ha nok energi til skallskifte og gyting. Det gjør krabbene bedre og mer kjøttfulle om høsten.

Kronikk i BT 16. september: Vi etterlyser krisetiltak som bidrar til en grønn omstilling av norsk økonomi.

Åtte av ti nordmenn trur meir forsking er avgjerande for å løysa miljø- og klimaproblema. I dag møter forskarar næringsliv og politikk digitalt på The Ocean 2020.

I årene som kommer skal Havforskningsinstituttet (HI) bygge opp mer kapasitet på ubemannede forskningsfarkoster, og samtidig styrke den eksisterende forskningsflåten med nye fartøy.