Nyheter

Kronikk: Mareano-programmet har i over 15 år gjennomført kartlegging av havbunnen på store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet. Nå står dyphavene for tur.

Forskere har funnet ut at det er genetiske forskjeller mellom fjordreker og rekene ute i Barentshavet.

Kronikk i Dagens Næringsliv 15. oktober: Havets helse henger sammen med vår egen helse. Likevel bruker vi fortsatt havet som en dumpingplass. Derfor må vi nå heie fram en offensiv FN-avtale om marin plastforsøpling.

«Wow, for en mulighet,» tenkte Håvard Brügger Helgesen (30) da han så at HI trengte systemutviklere.

I dag er olivenblader en stor uutnyttet biomasse fra olivenoljeindustrien. Nå skal forskere finne nye måter å bruke bladene på, som for eksempel å tilsette det i fôr til laks.

Rekordmange 172.574 seere så 13 hummere gå i den nye teina under årets Hummerteina live.

For å sikre at påverknaden på vill laksesmolt held seg innanfor fastsette grenser i trafikklyssystemet, må ein stor del av anlegga ha mykje mindre lus per fisk enn den lovbestemte maksgrensa.

Enkle endringer på dagens kongekrabbeteiner kan redusere bifangst og bidra til økt dyrevelferd og et mer bærekraftig fiske.

…og endte opp utenfor Florø – nøyaktig samme sted som forskerne merket den på samme dato i fjor.

Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ble i dag oppnevnt i statsråd som et av medlemmene i et nytt utvalg som skal gå gjennom tillatelsessystemet i havbruksnæringen.

Forskningsfartøyet har vært i Norge siden mars 2020. Nå skal det tilbake til Afrika – med fem førstereisfolk om bord.

Nye forsøk viser at laks kan svømme i opptil tre dager uten å bli utmattet, så lenge den ikke bruker mer enn 80 prosent av den maksimale svømmekapasiteten sin.

Brødrene Sverre og Ole-Einar fikk denne sjeldne haien i garnet. 

Forskarane estimerer at det er 62,6 millionar tonn krill i fiskerisona i Sørishavet. Talgrunnlaget vart henta inn på det største forskingstoktet som nokon gong har vore gjennomført i Antarktis. 

Kvoterådet for kysttorsk nord for 67 grader er no revidert frå nullfiske til eit fiske på inntil 7 865 tonn i 2022. Det er framleis behov for ein gjenoppbyggingsplan for bestanden.

Se de unike opptakene!

– Klonane er fantastiske verktøy for å forske på arv og miljø, seier forskar Tom Hansen.

Fredag 1. oktober kl 8 startar årets hummarfiske. Samtidig startar den populære livesendinga frå vår hummarteine ved Flødevigen utanfor Arendal.

Det internasjonale havforskningsrådet ICES kommer med ferske kvoteråd for nordsjøsild, norsk vårgytende sild, makrell, kolmule og hestmakrell.

Nøkkelen til suksessen er ferskvannet fra Matrefjellene.

Folk har alltid vore nysgjerrige på kva andre et. Fiskarar og fangstfolk har opna magar til alle tider for å sjå kva fangsten deira har ete.

I Mandal har den giftige, lille dvergfjesingen dukket opp på flere strender. – Det er første gang vi har hørt at arten er funnet på så grunt vann i Norge, sier HI-forsker Otte Bjelland.

Kan akustiske signaler skremme hval bort fra fiskegarn? Det skal forskere finne ut av.

Hun har gjort seg bemerket med sin forskning på kyststrømmer og miljøeffekter av fiskeoppdrett.

Hvor vandrer storseien før og etter gytinga? Det vil våre forskere ha svar på, og derfor har vi merket 10 rugger på omtrent en meters lengde.

Da presenterer vi Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sine kvoteråd for makrell, nordsjøsild, norsk vårgytende sild, kolmule og hestmakrell for 2022.

Først publisert i Dagbladet 14. september: Kyst og hav har i alle tider vært avgjørende for norsk identitet, velvære og økonomi. Nordmenn hadde oppfunnet fiskeredskap og båter lenge før man fikk ski på beina.

Sårbare naturtyper som svamphager og sjøfjærbunn er dokumentert på havbunnen i Stavanger kommune. Dette er naturtyper som tåler lite menneskelig påvirkning. Nå er områdene dokumentert på digitale kart.

Nytt, friskt og oksygenrikt vatn har kome til etter gunstige vindforhold i sommar.

I en ny, internasjonal studie er næringsstoffene i tusenvis av ulike ferskvanns- og saltvannsarter kartlagt. Det skal bidra til å redusere både sult og mangelsykdommer i verden.