Kvoteråd

ICES vurderer bestanden til å ha full reproduksjonsevne basert på det siste estimatet av gytebestanden. De siste årene har det vært kontinuerlig nedgang i fangstene. I 2007 var fangsten 123 000 tonn, som er den laveste på over 20 år. Det anbefales en kvote på inntil 180 000 tonn for hvert av årene 2008, 2009 og 2010.

Bestanden har full reproduksjonsevne og høstes bærekraftig. Siden 1998 har både gytebestanden og fiskedødeligheten vært på riktig side av føre-var-grensen. ICES har nå evaluert Norge og EU sin forvaltningsplan for sei og konkluderer med at den på kort sikt er i samsvar med føre-var-tilnærmingen. Dette tilsier landinger i 2009 på 139 000 tonn.

Den siste gode årsklassen vi har hatt av nordsjøsild kom i 2000. Etter det har rekrutteringen vært dårlig, og ICES mener at det er risiko for at bestanden har redusert reproduksjonsevne og at fisket ikke er bærekraftig. Gytebestanden har vært under føre-var-grensen siden 2006, og ventes å være det også i 2008.

Bestanden har full reproduksjonsevne og høstes bærekraftig. Siden 2001 har både gytebestanden og fiskedødeligheten vært på riktig side av føre-var-grensen. Rådet fra ICES er i tråd med den vedtatte forvaltingsplanen. Det tilsier landinger i 2009 på 44 700 tonn.

Gytebestanden av øyepål har full reproduksjonsevne og fiskedødeligheten er lav. Rekrutteringen har vært dårlig en periode, men 2007-årsklassen er beregnet til å være over middels.

Bestanden har redusert reproduksjonsevne. Rekrutteringen har vært dårlig siden 1997, og selv om beregnet rekruttering i 2006 (2005-årsklassen) er høyere enn de ni foregående år, er den likevel under gjennomsnittet. Gytebestanden har økt litt siden 2006, men er fortsatt under kritisk grense. Det positive er at fiskedødligheten har avtatt siden 2000 og nå er vurdert til å være bærekraftig.

Denne bestanden har god reproduksjonsevne og beskattes bærekraftig, sier ICES. I beregningene er det lagt til grunn et overfiske på 41 000 tonn i 2007, mot 166 000 tonn i 2005. Høstingsregelen som Norge og Russland har vedtatt er evaluert til å være føre-var, men urapporterte landinger har gitt en betydelig høyere beskatning enn det regelen forutsetter.  ICES råd for 2009 er et totalt uttak på 473 000 tonn, 43 000 høyere enn vedtatt kvote for 2008.

Nye, tilgjengelige data endrer ikke ICES sin vurdering: Blåkveitebestanden har lagt på et lavt nivå i 25 år sjøl med fangster på mellom 15 000 og 25 000 tonn. For å styrke bestanden tilrår ICES det samme som de har gjort siden 2003: Fangstene bør ikke overstige 13 000 tonn. Med fangster på dette nivået har totalbestanden hatt en økning.

Gytebestanden er nær det laveste som er observert og rekrutteringen har vært dårlig siden 2002. Fiskedødeligheten ser ut til å ha avtatt noe i de siste årene. Det er imidlertid stor usikkerhet i fangsttallene, blant annet på grunn av et stort fritids- og turistfiske. ICES anbefaler at det ikke bør tas fangst av denne bestanden i 2009, og forutsetter en gjenoppbyggingsplan før fisket gjenåpnes.

Nye og oppdaterte data for uerbestandene har ikke endret ICES sine vurderinger. Begge bestandene har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 90-tallet og er nå nær et historisk lavmål. Tilrådingene er som for 2008 – det bør være forbud mot direkte fiske etter vanlig uer og mot direkte trålfiske etter snabeluer i ICES-områdene I og II. I tillegg tilrås det å holde områder stengt, vern av yngel og at bifangst holdes på et så lavt nivå som mulig.

Nye og oppdaterte data for uerbestandene har ikke endret ICES sine vurderinger. Begge bestandene har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 90-tallet og er nå nær et historisk lavmål. Tilrådingene er som for 2008 – det bør være forbud mot direkte fiske etter vanlig uer og mot direkte trålfiske etter snabeluer i ICES-områdene I og II. I tillegg tilrås det å holde områder stengt, vern av yngel og at bifangst holdes på et så lavt nivå som mulig.

Denne seibestanden høstes bærekraftig og en kvote i tråd med vedtatt høstingsregel vil være på 225 000 tonn. Dette er 22 000 tonn mindre enn rådet og avtalt kvote for inneværende år.

ICES råd er at det kan fiskes inntil 194 000 tonn. Bestanden er i god forfatning, men for hysa som for torsken er det viktig å få redusert mengden urapporterte landinger for å redusere usikkerheten i beregningene.

Bunntråltokt i tredje kvartal antyder at 2007-årsklassen er sterk. Dette gir en betydelig endring i prognosene for bestanden i 2008. ICES har to forslag til forvaltningsmåter: Det ene er å anbefale en fangst på 97 000 tonn. Dette vil gi en gytebestand på 186 000 tonn ved inngangen til 2009, noe som er over føre-var-nivået. Det andre er å åpne for fangst av 50 000 tonn i første halvår. En revisjon av bestandstørrelsen til våren vil danne grunnlag for fastsettelse av kvote resten av året.

Det fiskes fortsatt for mye makrell. Totalkvoten for 2007 er på 502 000 tonn, hvorav den norske andelen er 130 000 tonn. ICES mener at dersom totalfangsten neste år ligger innenfor den avtalte forvaltningsplanen, vil gytebestanden i 2009 øke litt i forhold til 2007. Da legges det opp til en totalfangst mellom 349 000 tonn og 456 000 tonn.

I 2007 ble det tatt totalt 155 000 tonn taggmakrell. Selv om dette er den laveste fangsten på 20 år, ligger fangsten fortsatt over anbefalt nivå (150 000 tonn).

Gytebestanden er fortsatt kritisk lav, og reproduksjonsevnen blir derfor vurdert til å være redusert. Fiskedødeligheten har sunket de siste årene og ser nå ut til å være under føre-var-nivået.

ICES mener kolmulebestanden i dag har full reproduksjonsevne. Det blir imidlertid fisket for mye på bestanden. Dette øker risikoen for at gytebestanden faller under føre-var-nivået.

ICES anbefaler at forvaltningen av fisket bør sikte mot å hindre lokal utarming av tobisfelt, spesielt i områder der predatorer samler seg. Fiske bør kun tillates dersom informasjon fra tilgjengelig bestandsovervåkning viser at bestanden kan bygges opp til over føre-var-nivået i 2009.

2006-årsklassen av lodda er den sterkeste på seks år. Også undersøkelsene av årets yngel tyder på en ny, sterk årsklasse, om ikke like tallrik som i fjor. Imidlertid vil gytebestanden til lodda i 2008 bestå av 2005-årsklassen med noe innslag fra 2004-årsklassen. Begge disse årsklassene er svake.

EU, Norge, Russland, Island og Færøyene forvalter bestanden av norsk vårgytende sild (NVG-sild) i fellesskap. Et mål i den langsiktige forvaltningsstrategien er å holde fiskedødeligheten lavere enn 0,125. De fem partene er enige om å redusere fiskedødeligheten om gytebestanden blir mindre enn 5 millioner tonn. For 2007 ble partene enige om en totalkvote på 1,28 millioner tonn.

Denne seibestanden er i god stand. ICES meiner den vert hausta berekraftig og at den har god reproduksjonsevne. Det er utarbeidd ein forvaltingsregel for denne bestanden. ICES har vurdert denne regelen og konkluderer med at den er i tråd med føre-var-prinsippa. Dei tilrår difor at den vert implementert, noko som vil gi ein kvote på 247 000 tonn i 2008.

Sviktande reproduksjonsevne og høg risiko for at den ikkje vert hausta berekraftig. Dette er ICES sin vurdering av denne torskebestanden. Gytebestanden er på eit historisk lågmål, men fiskedøyinga ser ut til å ha minka litt sidan 2000. 2005-årsklassen er berekna til å være under gjennomsnittet, men likevel sterkare enn dei fire føregåande årsklassane. ICES meiner at planen for å byggje opp att bestanden ikkje er i tråd med føre-var-prinsippet, og gir difor sitt råd i tråd med føre-var-grensene. Det inneber at det ikkje bør fiskast torsk i Nordsjøen i 2008.

Forskarane meiner at bestanden av nordaustarktisk hyse har god reproduksjonsevne. I dei åra det totale uttaket har  vore mindre enn 130 000 tonn (inkludert urapporterte fangstar) har bestanden auka. ICES tilrår difor at fangstane i 2008 vert haldne under dette nivået. Berekningane av bestanden er usikre, men dei indikerer trendar i gytebiomassen. Toktdata tyder på at det kjem fleire sterke rekrutterande årsklassar.

ICES meiner bestanden har full reproduksjonsevne og vert hausta berekraftig. ICES' råd er i tråd med den vedtekne forvaltingsplanen, noko som gir ein fangst på 49 300 tonn i 2008 når utkast ikkje er inkludert. Gytebestanden er då berekna til å bli 306 000 tonn i 2009.

Denne seibestanden er i god stand. ICES tilrår at den vert forvalta i tråd med forvaltingsregelen, noko som gir ein fangst under 150 000 tonn (136 500 tonn i Nordsjøen/Skagerrak). Eit slikt fangstnivå vil gi høgt langtidsutbytte når gytebestanden er godt over føre-var-nivå.

Denne bestanden har vore på eit lavt nivå i mange år. I ein periode frå 1990-talet og fram til 2004 vart det registrert ein liten auke i bestanden, og i denne perioden var uttaket mindre enn 13 000 tonn. Auken i bestanden ser no ut til å ha stoppa. Fram til det vert lagt fram meir informasjon som stadfestar ei auke i bestanden, tilrår ICES at det ikkje vert fiska meir enn 13 000 tonn. ICES påpeikar også at forskingskvotane av blåkveite er større enn det vitskapen har bruk for.

ICES meiner at denne bestanden har god reproduksjonsevne, men den intensive haustinga kan på lang sikt setje bestanden i fare, og uttaket er meir enn det forvaltingsregelen som Noreg og Russland har vedteke legg opp til. Det urapporterte fisket i 2006 er berekna til 127 000 tonn, om lag 40 000 tonn mindre enn i 2005. ICES understrekar at det framleis er trong for tiltak for å stoppe dette urapporterte fisket. Dei peikar også på at rådgivinga er meir usikker enn ønskjeleg fordi ein manglar data frå heile Barentshavet.

Fisket etter kyststorsk nord for 62oN er ikkje berekraftig. Rekrutteringa er dårleg og gytebestanden er mellom dei lågaste ein har observert. ICES’ råd er at det ikkje vert opna for eit fiske etter kysttorsk i 2008. Samstundes vert det peika på at det må utarbeidast ein plan for å byggje opp att bestanden.