Kvoteråd

Forskarane meiner at bestanden av nordaustarktisk hyse har god reproduksjonsevne. I dei åra det totale uttaket har  vore mindre enn 130 000 tonn (inkludert urapporterte fangstar) har bestanden auka. ICES tilrår difor at fangstane i 2008 vert haldne under dette nivået. Berekningane av bestanden er usikre, men dei indikerer trendar i gytebiomassen. Toktdata tyder på at det kjem fleire sterke rekrutterande årsklassar.

ICES meiner bestanden har full reproduksjonsevne og vert hausta berekraftig. ICES' råd er i tråd med den vedtekne forvaltingsplanen, noko som gir ein fangst på 49 300 tonn i 2008 når utkast ikkje er inkludert. Gytebestanden er då berekna til å bli 306 000 tonn i 2009.

Denne seibestanden er i god stand. ICES tilrår at den vert forvalta i tråd med forvaltingsregelen, noko som gir ein fangst under 150 000 tonn (136 500 tonn i Nordsjøen/Skagerrak). Eit slikt fangstnivå vil gi høgt langtidsutbytte når gytebestanden er godt over føre-var-nivå.

Denne bestanden har vore på eit lavt nivå i mange år. I ein periode frå 1990-talet og fram til 2004 vart det registrert ein liten auke i bestanden, og i denne perioden var uttaket mindre enn 13 000 tonn. Auken i bestanden ser no ut til å ha stoppa. Fram til det vert lagt fram meir informasjon som stadfestar ei auke i bestanden, tilrår ICES at det ikkje vert fiska meir enn 13 000 tonn. ICES påpeikar også at forskingskvotane av blåkveite er større enn det vitskapen har bruk for.

ICES meiner at denne bestanden har god reproduksjonsevne, men den intensive haustinga kan på lang sikt setje bestanden i fare, og uttaket er meir enn det forvaltingsregelen som Noreg og Russland har vedteke legg opp til. Det urapporterte fisket i 2006 er berekna til 127 000 tonn, om lag 40 000 tonn mindre enn i 2005. ICES understrekar at det framleis er trong for tiltak for å stoppe dette urapporterte fisket. Dei peikar også på at rådgivinga er meir usikker enn ønskjeleg fordi ein manglar data frå heile Barentshavet.

Fisket etter kyststorsk nord for 62oN er ikkje berekraftig. Rekrutteringa er dårleg og gytebestanden er mellom dei lågaste ein har observert. ICES’ råd er at det ikkje vert opna for eit fiske etter kysttorsk i 2008. Samstundes vert det peika på at det må utarbeidast ein plan for å byggje opp att bestanden.

Gytebestanden av augepål låg under kritisk grense tidleg i 2006, men bestanden har no full reproduksjonsevne. Storleiken på gytebestanden i 2008 avheng både av kor mykje som vert fiska i 2007 og styrken på 2007-årsklassen. Det er ikkje venta god rekruttering i 2007, og ICES reknar difor med at gytebestanden i 2008 vil vere under føre-var-grensa. Det vert difor tilrådd at fisket etter augepål vert halde stengt i 2007.

Alle årsklassane nordsjøsilda har produsert etter 2001 vert rekna mellom dei svakaste sidan slutten av 1970-åra. Miljøendringar har ført til at denne bestanden no ser ut til å ha redusert si reproduksjonsevne, i tillegg er det risiko for at den vert hausta på ein ikkje berekraftig måte. Gytebestanden var under føre-var-grensa i 2006, og kjem til å vere det også i 2007.

Begge desse bestandane har vore på eit lavt nivå i mange år. Når det gjeld vanleg uer har rekrutteringa svikta sidan tidleg på 1990-talet, og bestanden ser no ut til å vere nær eit historisk lågmål. Ueren lever lenge og reproduserer seg seint, difor må ein vente at denne situasjonen vil vare i mange år. ICES tilrår igjen stopp i alt direkte fiske, utviding av fredinga, skjerpa bifangstreguleringar for trål og eit sterkt yngelvern for å sikre rekruttering og at bestanden vert bygd opp att.

Det internasjonale rådet for havforskning ICES anbefaler en totalkvote på tobis på 170 000 tonn. Samtidig avdarer ICES mot ulike problemer ved metodikken og sier at det begrensede kunnskapsnivået ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å gi et endelig forslag til framtidig forvaltning av denne arten.

Reproduksjonsevna til augepålbestanden har svikta og gitt årsklassar under gjennomsnittet i nærast heile perioden sidan 2000. ICES tilrår at fisket bør haldast stengt til det føreligg informasjon som tilseier at gytebestanden vil kome over føre-var-nivå i 2008. Det vert samstundes varsla ei ny bestandsvurdering med revidert råd våren 2007.

Hysebestanden i Nordsjøen og Skagerrak ser ut til å ha god reproduksjonsevne, og den vert hausta berekraftig. Gytebestanden, som vart berekna til 256 000 tonn i 2005, er truleg redusert til ca. 230 000 tonn i 2006. Dette er framleis godt over før-var-nivå.

Bestanden av kysttorsk har avtatt kontinuerlig fra 1994. Gytebestanden i 2006 er beregnet til å være den lavest observerte og kommer høyst sannsynlig til å bli ytterligere redusert til 2007. Dagens fiskedødelighet er altfor høy. ICES klassifiserer derfor bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig.

Status for blåkveitebestanden vurderes ikke i henhold til referansepunkter. Gytebestanden har vært lav siden slutten av 1980-åra, men det er indikasjoner på en økning de siste årene. Det synes å være en nedadgående trend i fiskedødeligheten på 1990 tallet. Rekrutteringen synes å ha vært stabil, men lav gjennom 1980- og 1990-åra.

Bestanden av sild i Nordsjøen og Skagerrak er vurdert til å ha full reproduksjonsevne, men det er økt risiko for over-beskatning. Gytebestanden i 2005 er beregnet til å være 1,7 millioner tonn, men det er ventet at den vil reduseres til føre-var-grensen (Bpa) på 1,3 millioner tonn i 2006. Både 1998- og 2000-årsklassene var sterke, men alle årsklassene etter 2001 er blant de svakeste i tidsserien.

Bestanden av vanlig uer har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 1990-tallet, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat og fangstrater fra trålfisket viser en klar reduksjon i forekomst og indikerer at bestanden nå er nær et historisk lavmål. Årsklassene det siste tiåret har vært svært svake og blir stadig mindre. Bestanden er derfor svært svak. Denne situasjonen ventes å vedvare i mange år.

Bestanden av snabeluer har hatt sviktende rekruttering siden 1991, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat viser at bestanden er nær et historisk lavmål. De eneste årsklassene som kan bidra til gytebestanden i nevneverdig grad, er de som ble født før 1991, siden de etterfølgende 15 årsklassene er svært svake.

Hysebestanden er regnet for å ha god reproduksjonsevne. På grunn av en omfattende revidering av data og betydelige urapporterte fangster er bestandsvurderingen usikker. Det foreligger derfor ikke beregninger av gytebestand og fiskedødelighetsrater for 2005. Bestandsvurderingen regnes likevel å kunne indikere trender i gytebiomasse. Toktdata tyder på at det kommer flere sterke rekrutterende årsklasser.

ICES vurderer bestanden av nordøstarktisk sei til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Fiskedødeligheten er under føre-var-nivået, og gytebestanden er godt over føre-var-grensen. I et enbestandsperspektiv høstes bestanden med en fiskedødelighet som vil gi høyt langtidsutbytte.

Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden 1991, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat viser at bestanden er nær et historisk lavmål. ICES tilrår at forbud mot direkte trålfiske, stenging av områder og lav tillatt bifangst opprettholdes.

Det er stor usikkerhet rundt fangst og innsatsdata for breiflabb, og begrenset kunnskap om bestandsdynamikk og –fordeling. ICES anbefaler at innsatsen i fisket ikke bør øke, og at fisket må følges opp med bindende programmer for innsamling av fangst- og innsatsdata på breiflabb tatt både som målart og bifangst.

ICES vurderer bestanden til å ha sviktende reproduksjonsevne. Gjenåpning av fisket bør kun vurderes dersom det internasjonale bunntråltoktet i januar-februar 2006 påviser en sterk 2005-årsklasse, og bare dersom det er sikkert at gytebestanden i 2007 vil komme over føre-var-nivået.

Bestanden har risiko for redusert reproduksjonsevne, men den høstes bærekraftig. Fiskedødeligheten er blitt delt opp i en konsumfiskedødelighet og en utkastdødelighet. Den første ser ut til å avta, mens utkastdødeligheten ser ut til å øke.