Nyheter

Fjordene og havbunnen vår er dekket av ulike naturtyper – på tilsvarende måte som vi har myr, bjørkeskog og enger på land. Andfjorden og området utover mot dyphavet er spesielt rik på ulike naturtyper og er utvalgt av myndighetene som kandidatområde for marint vern.

Årets skreitokt i Lofoten og Vesterålen viste at mengden skrei er litt lavere enn i fjor, men sett over tid var det likevel et bra gyteinnsig i år.

Analyser av sediment fra havbunnen utenfor Norge viser at den naturlige mengden hydrokarboner fra tiden før den industrielle revolusjon er annerledes enn tidligere antatt. Resultatet kan føre til endring i grenseverdiene som avgjør om det er menneskeskapt forurensing på havbunnen.

Forskere ved NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU har funnet mikroplast i filet og lever hos oppdrettslaks, villaks og fjellørret. Nye metoder gjør det mulig for forskerne å måle mikroplast i vev fra fisk.

I 1972 ble det forbudt med reketrål i Tana- og Porsangerfjorden. Dersom fjordene skal åpnes for bunntråling igjen, anbefaler HI at kun ytre del av Porsangerfjorden åpnes og at Tanafjorden forblir stengt.

Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.

Et samarbeid mellom forskere og lokale fjordbrukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivåer. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.

Når et bestemt gen klippes av, gjør forskerne oppdrettslaks steril. Dermed kan ikke rømt fisk gyte sammen med villaks. Nå har forskerne også funnet ut hvordan det kan produseres nok steril laks til kommersiell produksjon.

Både tining og koking av torsk gjør at det blir mindre jod i fisken, viser en ny studie. Men når fisken blir stekt eller bakt i ovnen er det tilnærmet ingen endring i jodinnholdet. 

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og i 2020 finnes den trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

I februar mistet et lasteskip over 13 tonn plastpellets i Nordsjøen, og mye av plasten ble spredt til østlig del av Skagerrak-kysten i Sør-Norge. Nå har forskere undersøkt fisk fra dette området, og ingen av fiskene hadde plastrester i seg.

Nå kan vi beregne hvor mye villaks fra hver elv som dør som følge av lakselus.

Norge har over 400 lakseelver. Hvilken av dem villaksen starter livet i, påvirker sjansen den har for å overleve den strabasiøse ferden mot havet.

Havforskningsinstituttet sin årlige Risikorapport norsk fiskeoppdrett viser små endringer i risiko innen de fleste områdene som er med i rapporten.

Kronikk i Nordnorsk debatt 9.februar: Hvordan beregner vi verdien av kysten og fjordene i nord: som matfat, mineralreserve, naturreservater, dumpingplass eller turistmål? Alt kan ikke kombineres.

I et nytt prosjekt skal HI-forskere undersøke oppdrettsanlegg, fôr og villfisk for kvikksølv. Et av målene er å kunne spore hvor kvikksølvet i sjømat kommer fra.

Laks i ti graders vatn fekk dobbelt så mange lus som laks i tre graders vatn, viser eit nytt labforsøk.

Årets loddegytetokt mellom Andøya og Varangerhalvøya er fullført.

Petroleumsindustrien skal dele data med Mareano-programmet. Områder som kartlegges i olje- og gassvirksomheten kan dermed gi viktige bidrag til Mareanos arbeid i norske havområder.

Et forsøk viste at plantevernmidler i fôret påvirket laksens lever. Det kan både gi laksen dårligere helse, og føre til at den får mindre av de gode marine fettsyrene i fileten.

I vår nye serie «Fiskeredskaper for landkrabber» lærer du hvordan fisken du spiser til middag, ble fisket opp fra havet - og hvordan forskerne jobber for at fisket skal bli mest mulig bærekraftig. 

Kronikk i Fiskeribladet 7.april: En ekstern ekspertgruppe har vurdert bestandsrådgivningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet. Mye var bra, og vi fikk også nyttige innspill på hvordan vi kan bli enda bedre.

I en innledende studie har forskere ved Havforskningsinstituttet undersøkt om tungmetallene kobber, sink og kadmium kan bidra til utvikling av antibiotikaresistens hos bakterier i miljøet rundt oppdrettsanlegg.

Lodda er det optimale byttedyret for torsken. Men rovfisken oppsøker ikke områdene med mest lodde. Torsken er mer glupsk enn som så.

En gjennomgang av studier som har merket ulike arter oppdrettsfisk for å undersøke adferd viser økt dødelighet blant merket fisk i merd, mens fisken i kar klarte seg bedre. Det er uklart om det er selve merket, eller andre påvirkninger som har ført til økt dødelighet hos fisken.

Det foreløpige kvoterådet på 110.000 tonn blir uendret frem til et endelig råd senest 15. mai.

Null sykdommer, ingen dødelighet og lite deformasjoner: Forsøket med å oppdrette rødspette i Austevoll har overrasket fra starten.

Mange oppdrettsanlegg ligger langs utvandringsrutene til villaksen. Fem små villakser på vei mot oppvekstområdene ute i havet endte isteden opp i en oppdrettsmerd.

I et nytt prosjekt skal HI-forskere sjekke hvilke ernæringsbehov oppdrettet kveite har, og hvilken type fôr som gjør at fisken vokser best mulig og har det bra.

Den marine omega-3-fettsyren EPA kan være viktig for laksens immunforsvar, viser en ny studie.