Nyheter

Etter fem år i teneste går «Gamle Kvalstein» no sin siste prøvetakingstur for Havforskingsinstituttet. Takk vere innsatsen er det tatt prøvar av til saman nærare 100 000 fisk, og årleg er meir enn 60 fiskebruk langs kysten av Nord-Noreg besøkt fleire gonger. 

Det håper forskerne ved NIFES å finne ut når den omfattende «Mammas mat»- studien er ferdig. Og for å finne ut av det har de gitt gravide deltakere torsk til middag to ganger i uken i store deler av svangerskapet.

– Vi er veldig glade for besøk, og setter pris på gode samtaler. Det sa HI-direktør Sissel Rogne da hun tok imot representanter for Fiskebåt onsdag.

Ved å tilsette alger i fôret til insektslarver øker de marine næringsstoffene som jod, omega-3 og vitaminer i larvene. Det gjør insektene til bra mat for laksen.

– Vi er svært glad for at Norges store ambisjoner om økt utnyttelse av ressursene i havet blir fulgt opp med å styrke oss som forvaltningsinstitutt. De marine næringene må forvaltes bærekraftig dersom vi skal klare å håndtere den ønskede veksten på en god måte, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Eit norsk-kinesisk samarbeid på Austevoll undersøker om tarefarmane i Kina kan skjerme oppdrettsskjel mot dei surare hava vi har i vente.

Frå no av har NIFES og HI felles nettsider. Dette er ein del av arbeidet som blir gjort i samband med fusjonen mellom dei to institutta. Formelt blir institutta fusjonert 1. januar 2018.

Havbunnen vest av Sklinnabanken i Nord-Trøndelag skal kartlegges i 2018. MAREANO-programmet er tilført fire millioner kroner over statsbudsjettet for å gjennomføre arbeidet.

Havforskningsinstituttet anbefaler at kongekrabbekvoten for 2018 settes til 1250 tonn hannkrabber. Kvoten for 2017 er på 2000 tonn. Tilrådinga gjelder for området mellom grensa mot Russland og Nordkapp, inkludert Porsangerfjorden.

Dei siste åra har det vore eit stort sildeinnsig i fjordane i Troms, og fiskeriet etter sild har vore intensivt. Knølkval og spekkhoggarar følgjer etter silda, og fleire kvalar har gått seg fast i fiskereiskapar.

Kan ungdom få betre mental helse av å ete meir fisk? Eit stort eteforsøk ved åtte ungdomsskular i Bergen har leita etter svaret.

I år er det observert mer årsyngel av makrell enn normalt langs norskekysten; noe også Havforskningsinstituttet har dokumentert. Makrellen gyter lenger nord, og dermed driver mer småmakrell inn mot kysten og norsk sokkel.

Nord for Svalbard og i Framstredet finst det om hausten eit epipelagisk og eit mesopelagisk lag med marint liv. Dei mesopelagiske organismane oppfører seg litt annleis der enn lenger sør.

No har havforskarar freista å lage eit referansepunkt for vidare forsking på endringane i dei arktiske økosystema som òg femner om djupare vasslag.

Sverdfisk er fremdeles en sjelden gjest hos oss, men de siste 20 årene har tallet på sverdfisk langs norskekysten økt kraftig. 22 av totalt 33 observasjoner er gjort etter 2000.

Den europeiske ålen er framleis kritisk truga. Det er konklusjonen til det internasjonale havforskingsrådet etter ei ny bestandsvurdering.

Trålbasen sier det var en uvanlig jobb. Sysselmannen sier den ble utført på en utmerket måte.
– Vi har utstyr som også kan brukes til slike oppdrag, sier kapteinen på «G.O. Sars».

En genmutasjon som gjør lakselus resistent mot avlusingsmidler basert på organofosfat er like vanlig i lus på vill sjøørret som i lus fra oppdrettsanlegg. Siden lus på villfisk ikke utsettes for avlusingsmidler, viser resultatene også at svært mye av lusene på vill sjøørret stammer fra oppdrettsanlegg.

Sysselmannen på Svalbard har frigitt «G.O. Sars fra oppdraget med å lete etter omkomne etter helikopterstyrten på Svalbard.

– Båt og mannskap har bistått oss på en utmerket måte, og vi er svært takknemlige, sier sysselmann Kjerstin Askholt.

– Gjenbruk er i tråd med verdiane våre, men det er også direkte stilig, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne. HI har innreia 125 nye kontor med bruktmøblar.

For å hindre for stor nedfisking av leppefiskbestandene langs kysten foreslår Havforskningsinstituttet at kysten deles inn i områder der det kun åpnes for fiske av leppefisk hvert tredje år. I tillegg anbefales både minste- og maksmål for de ulike artene. På den måten kan fiskene som har størst gytepotensial, det vil si de største individene, bli igjen i sonene slik at de lokale bestandene kan klare å hente seg inn igjen.

Årets økosystemtokt viser at det er mye torskeyngel i Barentshavet, mens yngel fra andre arter ligger på middels nivå. Mangelfull dekning gjør at yngelmengden kan være underestimert for noen arter.

Havforskningsinstituttet sin lakselusmodell er en viktig kunnskapsbrikke når instituttet er med på å gi råd til det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen, også kjent som trafikklyssystemet. Modellen beregner hvordan lus sprer seg og om den er smittsom for laksefisk, og viser dermed hvor det er risiko for at vill laksefisk kan få lus på seg.

I det gamle forsøksbassenget i Flødevigen skal sjøaure frå Tvedestrand no rase rundt. Stipendiat Susanna Thorbjørnsen vil la rørslene til fisken fortelje kva personlegheit han har.

For to uker siden viste det seg at en feil i konvertering av gamle data hadde ført til at årets beregning av sildebestand er blitt for høy. Nå har ICES gjort en ny beregning som tilsier en 14 prosent lavere bestand ved starten av 2017. Det resulterer i at kvoterådet for 2018 reduseres med 30 prosent.

En styringsgruppe satt ned av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har levert faglig råd om dødelighet hos villaks som følge av lakselus. Dette ligger til grunn for NFDs videre arbeid med trafikklyssystemet for kapasitetsjustering for ørret- og lakseproduksjon.

Ein stor del av Bergens siste bestand av elvemuslingar har gått tapt. Etter å ha obdusert muslingane kan ikkje forskar Stein Mortensen peika på ei klar årsak – men skjella kan ha blitt utsett for ein ytre påverknad, som giftstoff eller kjemikaliar.

Havforskingsinstituttet har gjort forsøk med teiner med lys på 250–300 meters djup i Barentshavet. Det ser ut som det skal meir til enn lys for å lokka snøkrabben i teina. Ny plassering av opninga kan vera det som får krabbane til å gå heilt inn i teina.

"G.O. Sars" lokaliserte vraket i natt ved hjelp av multistråleekkolodd på ca. 200 meters dyp nordøst for Svalbard. Observasjonene ble sammenholdt med etterprosesserte data fra undevannsfarkosten Hugin AUV, og begge hadde samme observasjon. "G.O. Sars" har ved hjelp av videorigg filmet vraket (og filmer fortsatt).

Folk flest kaller dem «øresteiner». Havforskerne sier «otolitter». Noen ganger blir de omtalt som «ferdsskrivere». Det er fordi beinkrystallene inneholder informasjon om hvordan fisken har levd.